Jordbruk hadde frem til da i stor grad vært unntatt fra forhandlingene i tidligere runder i GATT, men i Uruguay-runden runden ble jordbruket en vesentlig del. Resultatet av Uruguay-runden ble grunnleggende endringer i de jordbrukspolitiske virkemidlene. Hovedpunktene var:
- Importvernet gikk fra å være basert på kvoter og importtider til at all beskyttelse skulle skje gjennom påslag i form av toll.
- Importkvoter med redusert tollsats ble opprettet med basis i tidligere import og for å sikre en viss (minimums)adgang for produkter som før hadde hatt liten import.
- Tollkutt for alle produkter på gjennomsnittlig 36 % (minst 15 %) for i-land og gjennomsnittlig 24 % (min 10 %) for u-land.
- Handelsregler for plante-, dyre- og menneskehelse ble mer vitenskapelig basert.
- Verdien av eksportstøtte ble redusert med 36 %, og fastsatt lovlig mengde produkter ble redusert med 21 %.
- Handelsvridende støtte ble redusert med om lag 20 %.

I praksis ble jordbruksregimet som var etablert gjennom krisen i 1930-årene her avviklet til fordel for et mer åpent system. Fra 1. januar 1995 inngikk GATTs avtaler i World Trade Organization (WTO), som da så dagens lys. Nær alle tollsatser i industrilandene ble bundet i avtalen, og 73 % av tollsatsene til utviklingslandene ble fastlåst, mot tidligere 21 %.

Ennå er ingen verdensomspennende handelsavtale undertegnet i regi av WTO. Målet er å få til en betydelig liberalisering av verdenshandelen med mat. Siste runde i GATT lå grunnlaget gjennom å laget et sammenliknbart toll og støtteregime mellom landene. Nå er det opp til WTO å få det til.

Momentet etter 9. september 2001 ga kraft nok til å få på plass et utgangspunkt for forhandlinger Doha-mandatet. Deretter har framgangen vært begrenset. Forhandlingene fikk et tilbakeslag ved ministermøtet i Cancun i september 2003, da forhandlingene brøt sammen. Året etter i Genève juli 2004 ble det likevel enighet om en rammeavtale for videre for forhandlinger. Senere har det vært flere mislykkete forsøk på enighet som i Hong Kong i desember 2005. Rammeavtalen fra juli 2004 er pr. august 2008 den som forhandlingene foregår på grunnlag av, fordi det ikke har vært mulig å få til enighet etter dette. Det ble dog gjort store framsteg i Genève i juli 2008 som sirklet inn et landingsområde for en avtale, uten at medlemslandene ble enige om noe skriftlig.

Diskusjonen om jordbruk i Doha-mandatet er delt opp i tre områder, kalt pilarer. Det er henholdsvis markedsadgang, subsidier og eksportstøtteordninger. Ved en eventuell avtale har i-land fulle avtaleforpliktelser i form av kutt i støtte og tollvern, mens u-land tar 2/3 av kuttene, og de minst utviklende land (MUL) ikke blir pålagt kutt i det hele tatt, i likhet med bestemmelsene i Uruguay-runden.