Digital økonomi

På denne siden finner du informasjon om handelsavtaler som regulerer data, de viktigste problemstillingene knyttet til digital økonomi, praktiske eksempler på konsekvenser av disse problemene og Handelskampanjen sine krav til hva som må gjøres.

Data i den digitale økonomien

I denne videoen har vi intervjuet Deborah James (Center for Economic and Policy Research og OWINFS) og Richard Hill (Association of Proper Internet Governance, Sveits) som gir en analyse av den digitale samfunnsutviklingen, konsekvenser og løsninger.

Laget av Åsta Losnegård Skjervøy.

Diskusjon om regler for digital økonomi i WTO

I WTO ønsker flere land å liberalisere den digitale økonomien. Regjeringen offentliggjorde, på oppfordring fra sivilsamfunnet, Norges mandat for datahandelsavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i februar 2020. Etter ett år med forhandlinger. Her sier de blant annet eksplisitt at de henter inspirasjon fra TISA-forhandlingene. De mest kontroversielle forslagene som ligger på bordet er:

Krav om fri flyt av data
Forbud mot krav om lokal lagring (tett forbundet med krav 1)
Forbud mot teknologioverføring
Forbud mot innsyn i kildekoder og algoritmer

Forslagene til disse reglene er basert på de store teknologiselskapenes ønskelister. I februar 2021 lekket et dokument som sammenstiller hva som lå på forhandlingsbordet om datahandelsavtalen per 14. desember 2020. Dokumentet bekrefter at teknologiselskapenes ønsker i stor grad er ivaretatt. Innholdet i avtalen vil begrense staters mulighet til å demokratisk forvalte beredskap, personvern og den felles ressurs som data utgjør.

Regler for fri flyt av data, forsøkes samtidig å innføres gjennom andre kanaler, blant annet i et nytt memo i GATS-forhandlingene og gjennom forordning for fri flyt av andre opplysninger enn personopplysninger (FFD-forordningen) i EØS-avtalen. I tillegg forhandles det om egne kapitler om e-handel i en rekke regionale og bilaterale frihandelsavtaler, blant annet i EFTA-avtalene og den bilaterale avtalen med Kina.

Både USA og EU har lagt inn sterkere vern for finansreguleringer i sine handelsavtaler. I TPP, virker det ikke som om amerikanske myndigheter mente det var nok med forsiktighetsregelen (prudencial defence) i GATS når det gjaldt lokal lagring av finansdata, da de insisterte på å ekskludere finansdata fra forbudet mot lokal datalagring i kapittelet om e-handel.

Blant andre EU og Japan sine forslag i WTO om å hindre tilgang på kildekoder har ingen foreslåtte unntak til denne regelen. Begrensede unntak om tilgang på kildekoder, som det lagt inn i TPP, er ikke nok til å sikre alle områder som kan bli aktuelle å regulere.

Fri flyt av data er problematisk

Fri flyt av data vil innebære at data som vi produserer vil fortsette å strømme rett inn under kontrollen til de internasjonale it-selskapene. Fri flyt av data vil også bety at data som vi produserer i Norge kan lagres i Kina eller USA, og det er usikkert hva slags konsekvenser det har for kontroll over dataen, og krav om overholdelse av personvernregler.

Fri overføring av grensekryssende data - som er den mest verdifulle ressursen i den digitale økonomien - til store multinasjonale selskaper, er problematisk. Det medfører sikkerhetsrisiko og konkurransebegrensning. På nåværende tidspunkt, verdsetter de fleste land (og dets innbyggere) ikke data riktig, og mye data sendes ut av landet til store selskaper uten nok forbruker-, arbeider-, innbygger- og næringslivsbeskyttelse.

Alle land - spesielt utviklingsland - trenger muligheten til å utnytte verdiene i stordata for fellesskapets interesser og innenlands entreprenører. Det innebærer at land må ha muligheten til å velge å lagre dataen lokalt. Den muligheten burde ikke begrenses gjennom en WTO-avtale på e-handel.

Lagring av data er ikke bare verdier i den digitale økonomien, men det er også sikkerhet og beredskap. Det gjelder kritisk infrastruktur, helsedata og regulering av finanssektoren.

Myndighetene trenger tilgang til kildekoder

Det er avgjørende at myndighetene kan få tilgang på kildekode og algoritmer for å kunne regulere med hensyn til helse, miljø, sikkerhet og personvern. Dette er nødvendig for å for eksempel sjekke sikkerheten til biler og medisinsk utstyr, minimere fremtidig hacker- angrep, sikkerheten i pacemakere og pulsklokker, kritisk infrastruktur, internettoppkobla produkter, eller algoritmene i spillemaskiner som viser vinnersjanser.

Det finnes også andre samfunnsområder der myndigheter trenger tilgang på kildekoder for å kunne regulere. Det er for eksempel viktig å kunne sjekke kildekode ved mistanke om markedsmisbruk og konkurransehemmende oppførsel. I 2017 ga EU kommisjonen Google en bot på 2,42 milliarder euro for å misbruke sin dominans gjennom bruk av algoritmer som favoriserte egne produkter.

Tilgang på algoritmer kan også være avgjørende for å forhindre diskriminering, og ved lovgiving for antidiskriminering. Diskriminering i algoritmene kan være utilsiktet, men likevel reelt. I USA har det vist seg at programmet som avgjør dommen til amerikanske domfelte har gitt lengre dommer til svarte amerikanere fordi algoritmene har brukt partisk datamateriale. Et annet eksempel på dette er at forskning har vist at når Google antar at brukeren er en mann får personen flere annonser om lederstillinger og direktørjobber. På denne måten opprettholder og forsterker algoritmene diskriminering i samfunnet. Hvis myndighetene ikke kan sjekke algoritmene er det vanskelig å finne ut om dette er målrettet diskriminering.

Også finansregulering er et område hvor myndighetene trenger tilgang på kildekoder. Amerikanske myndigheter har tilgang på kildekoder til høyfrekvens aksjehandel, fordi det er en frykt for at høyfrekvens aksjehandel kan forverre børskrakk.

De globale teknologiselskapene betaler ikke skatt

Skattlegging av de globale teknologigigantene har vist seg svært vanskelig. Sammenlignet med nasjonale selskaper betaler de tilnærmet ingenting i skatt. Dette er en trussel for velferdsstaten, men det er også dypt konkurransevridende for andre selskaper.

Digitale aktører utnytter sin mobilitet og immaterielle egenskaper for digitale varer og tjenester for å unngå skatt og skape et ujevnt konkurranseområde som gjør skade på konkurrenter som driver tradisjonelle virksomheter og overholder tradisjonelle skattemodeller.

Det foreslåtte regelverket for e-handel i WTO omfatter minst fem mekanismer for å sikre at dagens skattefrie praksis fortsetter, ved at teknologigigantene ikke vil stå ansvarlig for skattebidrag i jurisdiksjoner der de opererer eller profitterer, ikke bare ved å forby passende beskatning, men også ved å forby krav om at selskapene skal en lokal tilstedeværelse i land der de opererer.

Skandalen i Helse Sør-Øst

Utviklingen av den digitale industrialiseringen har gått i raskt og preges av myndigheters mangel på forståelse for verdien og makten som ligger i de store mengdene data som digitaliseringen innebærer, også her i Norge.

I 2017 avdekket NRK at it-arbeidere i land som India og Malaysia hadde tilgang til helseopplysninger fra 2,8 millioner nordmenn gjennom helseforetaket Helse Sør-Øst sine IT-systemer. Helseforetaket hadde inngått en kontrakt med det et amerikansk selskap om å flagge ut IT-systemene sine. Etter at saken ble avdekket ble avtalen skrotet og Helse Sør-Øst fikk en stor bot av Datatilsynet.

Slike erfaringer med hacking av offentlige institusjoner og at uautoriserte arbeidere har fått tilgang til offentlige data - som i Helse Sør-Øst-saken og dataangrep både på Stortinget og i kommuner - gir god grunn for en grundig offentlig utredning og åpen debatt om hvilke reguleringer den digitale økonomien vil trenge i fremtiden. Det, sammen med at digitale tjenester er en kjernevirksomhet i det offentlige, viser at tiden er overmoden for å sikre nasjonal politikk på området, før vi inngår internasjonale avtaler som binder vårt politiske handlingsrom. Vi må gjøre dette fremfor å forhandle fram en usolidarisk avtale uten WTO-mandat.

Fra flere hold i Norge finnes det krav om å sikre offentlig digital infrastruktur, blant annet ved å opprette en nasjonal skytjeneste, såkalt statssky. I Tyskland er allerede en slik tjeneste - BundesCloud - etablert og i bruk. Et av punktene i den nye regjeringsplattformen (Hurdalplattformen, okt. 2021) er å “utrede opprettelsen av en statlig skyløsning for lagring av offentlige data som helsedata, finansdata og informasjon om innbyggere og infrastruktur.” Dette mener vi er et positivt steg i riktig retning.

Våre krav

Vi mener land må ha muligheten til å kreve lokal eller regional lagring av data. Norske posisjoner burde være at myndigheter må ha tilgang på kildekode og algoritmer for å sikre det overnevnte og andre fremtidige hensyn. Innsynet kan gis etter domsavsigelse. I tillegg er det et stort behov for skattelegging av internasjonale selskaper, og vi mener norske posisjoner må være å bevare handlingsrommet for krav om lokal tilstedeværelse for utenlandske selskaper. Handelskampanjen krever: