Den norske handlingsplanen om utviklingsrettet handelssamarbeid, eller Aid for Trade om du vil, ble lansert under daværende utviklingsminister Erik Solheim i 2007. Regjeringen skal nå oppdatere handlingsplanen, og har bedt blant annet Handelskampanjen om innspill. Regjeringen løfter fram fordelings-, likestillings- og miljøpolitikk som viktig i oppdateringen.
Den handelspolitiske situasjonen har endra seg betraktelig siden 2007, i tillegg til at Norge har fått en ny utviklingsminister. Manglende vilje til å gi utviklingsland markedstilgang og politisk handlingsrom har ført til at Doha-runden har stagnert helt, og vil sannsynligvis lukkes uten resultat ved ministermøtet på Bali i desember i år.
I innspillet fra Handelskampanjen skriver leder Heidi Lundeberg at Norge med sin fordelingshistorie bør gi utviklingsland rådgivning i hvordan de kan utnytte sitt politiske handlingsrom til å sikre lokal verdiskapning gjennom konsesjonsvilkår. I tillegg er det viktig å støtte opp om produksjon før handelstilrettelegging: «Det er lite vits i å legge til rette for handel mellom partar som ikkje har varer med god bytteverdi på den internasjonale marknaden». Lundeberg fortsetter med å understreke viktigheten av å sikre lokalt eierskap til, og kontroll med, egne ressurser.
«Me vil trekkje fram viktigheita av politisk handlingsrom, regional handel, vidareforedling og sysselsetting og ber om at desse punkta vert tatt med vidare, med konkrete tiltak. Viktigheita av politisk handlingsrom er også ei prioritering jamfør Soria Moria».
I følge Regjeringen representerer verdikjeder på nasjonalt, regionalt og globalt nivå en mulighet for utviklingsland til å ta del i produksjon og distribusjon til en relativt lav inngangskostnad. Aid for Trade kan da bistå utviklingsland, særlig de minst utviklede land, med integrasjon i slike verdikjeder. WTO og OECD gjennomfører en omfattende kartlegging for å undersøke i hvilken grad Aid for Trade faktisk bidrar til integrasjon av fattige land i verdikjeder. Les mer om det på regjeringen.no.