Kronikken sto på trykk i Klassekampen 21.11.2014
Skrevet av Petter Slaatrem Titland, Leder i Attac, Heming Olaussen, Leder i Nei til EU, Helene Bank, Spesialrådgiver i For Velferdsstaten
Åshild Olaussen mener vi tar for hardt i når vi sier at Norge med Tisa-avtalen er i ferd med å tvangsprivatisere tjenestene som holder samfunnet vårt sammen. Vårt viktigste budskap er at avtalen ikke gir oss valgmuligheter, den presser oss i én retning. Presset stopper ikke når Tisa er signert, for da er premissene satt. Derfor er det best at Norge trekker seg fra hele avtalen. Sammen med et koordinert europeisk sivilsamfunn vil flere land komme til å trekke seg. Da har vi vunnet en liten seier for åpenhet og demokrati.
Vi kjenner godt til Norges åpningstilbud. Børge Brende legger vekt på markedstilgang for Norge i utlandet. Samtidig har vi ikke hørt noe om motytelsene Norge må gi for å oppnå disse fordelene. Selv om Norge gjerne skulle ha beskyttet jernbane og post, er det svært viktig for andre parter at dette blir liberalisert.
«Grensekryssende tjenester» blir ifølge rapportene ulovlig å subsidiere. Dermed blir utdanning spart, mens jernbanen og posten krysser grenser, og faller utenfor. Forhandlingsposisjoner for et lite land som Norge er noe helt annet enn resultatet vi kan forvente av hele gruppa. Vi kan vente oss en offensiv på utdanning med tidens løp. Det er ikke å overdrive, det er å kjenne interessene til USA, Australia og Storbritannia.
NHO er nok veldig fornøyd med det de vet så langt. Deres paraplyorganisasjon startet jo forhandlingene, og Brende fronter deres offensive interesser. Det gir ingen grunn til bekymring for dem. For oss gjør det det. Vi har blitt invitert på rekesmørbrød, men får smuler av den informasjonen vi krever.
Til forhandlingene blir like åpne som i WTO, kommer vi til å fortsette å advare. Hvis ikke kommer et uinformert og forfjamset storting til å vedta et rammeverk som gjør at velferdsstaten kan rakne.