Hovedkravet er at ISDS-søksmål ikke må omfatte covid-19 relaterte tiltak, og regjeringen må avslutte gjeldende avtaler med ISDS og ikke inngå nye.
I Norge står disse organisasjonene bak kravene i brevet: Fagforbundet, For velferdsstaten, EL og IT forbundet, Handelskampanjen, Oslo/Akershus Handel og Kontor, Spire, og Forum for Utvikling og Miljø.
Se original brevet her (engelsk): http://s2bnetwork.org/wp-content/uploads/2020/06/OpenLetterOnISDSAndCOVID_June2020.pdf
Nærings-og fiskeridepartementet svarte 23 desember 2020. Se svaret her.
Åpent brev til myndigheter om ISDS og COVID-19
Til regjeringer:
Vi skriver til deg i dag for å oppfordre deg til å ta ledelsen for å sikre at land rundt om i verden ikke står overfor en bølge av ISDS-saker (investor-stat tvisteløsning) som følge av tiltak som er iverksatt for å håndtere COVID-19-pandemien og den påfølgende økonomiske krisen.
Over hele verden gjennomfører ulike land tiltak for å redde liv, stoppe pandemien, beskytte arbeidsplasser, motvirke økonomisk katastrofe og sikre folks grunnleggende behov. Disse tiltakene har vært enestående i moderne tid, og nødvendigheten av de har vært helt klart.
Men den ekspansive rekkevidden til ISDS-systemet kan åpne for at slike kritiske tiltak kan møtes med krav på millioner i erstatning fra utenlandske investorer. Antallet slike saker kan vise seg å være helt ekstraordinært, og vil påføre en enorm økonomisk byrde for regjeringer som sliter i en helse- og økonomisk krise.
ISDS er skrevet inn i mange handels- og investeringsavtaler. Det gjør det mulig for utenlandske investorer - og utenlandske investorer alene - å saksøke regjeringer i hemmelige domstoler utenfor det nasjonale rettssystemet for beløp som er langt høyere enn det som sannsynligvis vil vært tilgjengelig for dem i nasjonale domstoler.
Advokatene, som tjener enormt på ISDS-systemet, fisker allerede etter bedriftskunder som er interessert i å bruke ISDS-domstoler for å hente ut store summer fra regjeringer over tiltak de har gjort som svar på COVID-19-krisen. Advokatfirmaer[1], handelseksperter[2], FN-organer[3] og menneskerettighetseksperter[4] har allerede spådd en forestående bølge av ISDS-saker. Juss tidsskrifter har spekulert i at: "de siste ukene kan markere begynnelsen på en boom" av ISDS-saker.[5] Krisesituasjoner tidligere, som den argentinske finanskrisen eller den arabiske våren, har ført til mange saker.
Saker kan oppstå fra tiltak som mange regjeringer har tatt, for eksempel de som har som mål å:
- begrense og stenge forretningsvirksomhet for å begrense spredningen av viruset og beskytte arbeidstakere
- sikre ressurser for helsesystemer ved å rekvirere bruk av private sykehusanlegg, sette private helsetilbydere under offentlig kontroll eller å pålegge produsenter å produsere respiratorer
- krav om bortfall i betaling av pantelån eller husleie til husholdninger og bedrifter
- forhindre utenlandske overtakelser av strategiske virksomheter som er rammet av krisen
- sikre tilgang til rent vann for håndvask og renhold ved å utsette blant annet strømregninger.
- sikre at pris på medisiner, tester og vaksiner er rimelig
- redusere og utvide nedbetalingstid på lån.
Skadene fra en COVID-relatert bølge av ISDS-tilfeller kan være enorme. Fra de 1 023 kjente ISDS-sakene har tretten resultert i erstatninger på mer enn 1 milliard dollar, inkludert for tapt fremtidig fortjeneste.[6] Ved utgangen av 2018, hadde stater over hele verden betalt investorer i offentlig kjente saker 88 milliarder dollar.[7] Noen utviklingsland har milliarder i ventende ISDS-krav.
I en tid hvor statlige ressurser blir strukket til det ytterste for å svare på krisen, bør ikke offentlige penger bli avledet fra å redde liv, arbeidsplasser og levebrød til å betale ISDS-erstatninger eller advokatkostnader for å bekjempe et krav. Og gitt at kampen mot COVID-19 vil fortsette, kan en rekke saker nå føre til en "regulatorisk avkjølings" -effekt, der regjeringer utvanner, utsetter eller trekker tilbake tiltak for å takle pandemien i frykt for slike utbetalinger.
For å forhindre dette, oppfordrer vi regjeringer til straks å ta følgende skritt før de første sakene kommer:
- Permanent unnta bruken av ISDS i alle former for krav som staten anser å angå COVID-19-relaterte tiltak.
- Stopp alle ISDS-saker i ethvert spørsmål mot enhver regjering mens den kjemper mot COVID-19-pandemien
- Sikre at ingen offentlige penger blir brukt til å betale selskaper for ISDS-erstatning under pandemien.
- Slutt å forhandle, signere eller ratifisere nye avtaler som inkluderer ISDS.
- Si opp eksisterende avtaler med ISDS, slik at "overlevelsesklausuler" ikke tillater å bringe saker inn senere.
I lys av de helse- og samfunnskrisene som har vist seg med korona, bør det gjøres en grundig gjennomgang av de eksisterende avtalene som inneholder ISDS og se om de holder mål.
Mer informasjon om hvordan dere iverksetter disse tiltakene er tilgjengelig i vedlegget (s12) til dette brevet.
Vi ber dere om å iverksette øyeblikkelige tiltak for å sikre at regjeringers plikt til å regulere i allmenhetens interesse blir ivaretatt og satt utenfor rammen for ISDS-krav.
Kilder:
[1] Se for eksempel: https://www.alston.com/en/insights/events/2020/04/the-coming-wave-of-covid-19-arbitration/ , https://www.ropesgray.com/en/newsroom/alerts/2020/04/COVID-19-Measures-Leveraging-Investment-Agreements-to-Protect-Foreign-Investments , https://www.reedsmith.com/en/perspectives/2020/05/reed-smith-quarterly-international-arbitration-focus , https://globalarbitrationreview.com/article/1222354/could-covid-19-emergency-measures-give-rise-to-investment-claims-first-reflections-from-italy , https://www.acerislaw.com/the-covid-19-pandemic-and-investment-arbitration/
[2] https://www.iisd.org/library/investor-state-claims-amidst-covid-19
[3] https://unctad.org/en/PublicationsLibrary/diaepcbinf2020d3_en.pdf
[4] http://ccsi.columbia.edu/2020/05/05/isds-moratorium-during-covid-19/
[5] https://www.law360.com/legalethics/articles/1261213/third-party-funders-business-is-booming-during-pandemic
[6] https://investmentpolicy.unctad.org/investment-dispute-settlement
[7] Calculation based on the UNCTAD database for cases up to December 2018. Out of the 310 disclosed cases which had been decided in favor of the investor or settled, information on damages was provided for 213 cases (69%).
