Skrevet av Jostein Hølland, i samarbeid med Handelskampanjen
Norske medier meldte søndag at avtalen var signert, men uten å gå dypere inn i bakgrunnen for det som for utenforstående måtte kunne virke som et underlig skifte av vindretning bare ei lita uke etter at Canadas minister for internasjonal handel, Chrystia Freeland, erklærte en overenskomst som «umulig».
Vallonias rolle
Etter signeringen av avtalen vil den trå i kraft på midlertidig basis så snart EU-parlamentet kan stemme for å godta avtalen, noe som er ventet å kunne skje i desember eller januar. Avtalen vil allikevel ikke være endelig gyldig før den er ratifisert av alle Europas parlamenter, en prosess som er ventet å kunne ta flere år.
I følge den Canadiske avisa The Globe and Mail har Vallonia fått forsikringer fra EU om at CETA-avtalens opprettelse av et internasjonalt tribunal for investorbeskyttelse, ICS (Investment Court System), ikke vil tre i kraft før avtalen er ratifisert av EUs nasjonale parlamenter. Her kan Vallonia på ny legge ned veto mot ratifisering dersom de finner avtalen for dårlig. Belgia har også bedt EU-domstolen om å vurdere om ICS møter EU domstolens standarder. Brussel-regionens regionalforsamling har også fått bekreftelser på at regionene kan avvise CETA-avtalen etter eget forgodtbefinnende etter at den er midlertidig innført ved godkjennelse i EU-parlamentet – en rettighet de ikke hadde i den opprinnelige avtalen, der de hadde måttet vente helt til spørsmålet om endelig ratifisering kom opp i det belgiske parlamentet før de kunne ha lagt ned et eventuelt veto.
Kontroversiell investorbeskyttelse
I følge EU er opprettelsen av ICS noe radikalt annerledes enn der kritiserte Investor-stat tvisteløsning (ISDS) som opererer med ad-hoc tribunaler. EU hevder at CETA avtalen ikke skal kunne brukes av private investorer for å hente ut erstatningsbeløp dersom myndigheter vedtar reguleringer som truer investeringens profitabilitet alene. Her er det viktig å merke seg at det er ikke anklager om tapt profitt som er utslagsgivende for om et selskap vinner en sak mot staten, men det er ofte bestemmelsen om at selskapene skal få en «rettferdig likebehandling» - Fair and Equitable Treatment (FET).
Denne bestemmelsen er inkludert i ICS systemet og kan fullstendig fjerne en stats rett til å regulere. ICS tribunalet kan ikke vedta dommer som er bindende for nasjonale eller EU domstoler, men kan kreve utbetaling av erstatninger. Tribunalene tar ikke hensyn til nasjonal rett, men vurderer hvordan en regulering ble gjennomført og om det bryter med handelsavtalen. I investor-stat tvisteløsningssystemet er erstatningsbeløpene på flere millioner kroner som er offentlige midler betalt til selskapene.