Vi arrangerte debatt om WTO på Litteraturhuset 25.5.2016.
I panelet satt Liv Signe Navarsete (Sp), Svein Roald Hansen (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Heidi Lundeberg (Handelskampanjen). Ordstyrer var Espen Løkeland-Stai fra Dagsavisen.
Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen, startet møtet med en kort introduksjon om WTO og ministermøtene:
På ministermøtet i Nairobi i 2015 var det verre en tidligere ministermøter, fem land lukka døra», sier Helene Bank.
Det som skjedde på ministermøtet i Nairobi var at USA, EU, Brasil, India og Kina forhandlet ferdig avtaleteksten uten de andre landene. USA nektet å bekrefte Doha mandatet og slik det ble stående i ministererklæringen mener USA at Doha runden nå er død.
Utviklingslandene ville bekrefte Doha forhandlingene da rundens mandat er en utviklingsrunde som skal behandle utviklingsland annerledes enn utviklede land.
Det er tre prinsipper i Doha som er viktige:
- alle utviklingsland skal få politisk handlingsrom til å sikre utviklingspolitiske mål
- det skal ikke forhandles om nye avreguleringer før Doha-runden er ferdig
- en skal ikke sette i gang deler av avtalene før alt er ferdigforhandlet
Liv Signe Navarsete startet sitt innlegg med å påpeke hvor viktig WTO er – til tross for hennes historie som kritiker av institusjonen. WTO er viktig fordi det er avtaler som omfatter alle. Liv Signe deltok på ministermøtet og fikk sjokk av å se hvordan forhandlingene foregikk: det som ikke var bestemt på forhånd fikk ikke vi (som stortingsrepresentanter i delegasjonen) eller utviklingsland være med på. Det må ha vært spesielt vanskelig for utviklingsland.
Svein Roald Hansen ser de demokratiske utfordringene, men han er mer orientert mot å se den lille bevegelsen (dog udemokratisk) som noe positivt siden forhandlingene går fremover. På Bali ministermøtet var det stor spenning knytta til om dette var slutten for WTO. Hadde det ikke skjedd noe i Nairobi, hadde det ikke vært noe driv for å forhandle videre. Det vi må jobbe for er å få til mer enn det som regnes som egne interesser.
Kjell Ingolf Ropstad er opptatt av handel og mener WTO må brukes som et verktøy for utviklingsland. Vi må passe på at regionale avtaler ikke tar over for WTO.
Heidi Lundeberg fra Handelskampanjen fikk frem vår bekymring rundt fremveksten av plurilaterale avtaler. Det multilaterale er bedre. Men spørsmålet vi må stille oss er om WTO er multilateralt? Det korte svaret er: Nei. I Genève forhandles det mellom ministermøtene, men det er en gruppe land som sitter og forhandler frem saker. Det samme som skjer på ministermøtene. Resten kan ikke utfordre «konsensus».
Er WTO konsensusorientert?
På utfordringen fra Lundeberg om at WTO ikke er konsensusorientert, reagerte Hansen med å hevde det motsatte: WTO er konsensusorientert, det er derfor det har stått stille i forhandlingene. Fordi land blokkerer.
Lundeberg svarer med at det handler om å innrømme sine egeninteresser, men og gi og ta. På ministermøtet i Nairobi hadde den store utviklingslandsgruppen (G90) kommet egne krav, men ingen av de ble vedtatt. Det eneste som blir vedtatt er hva de store landene fremmer.
Fungerer i det hele tatt forhandlingene slik de er nå?
Ropstad er positiv og peker på at det skjedde i hvert fall noe på ministermøtet.
Til dette er Lundeberg veldig uenig og sier det er et klart tegn på at noe ikke fungerer når vi på ministermøtet i Afrika ikke innfrir noen av kravene fra utviklingslandene. Eller at India reklamerer prosessen og innholdet i ministererklæringen, men det tas ikke hensyn til.
Hansen ser ut til å bevege seg i samme ordlag som USA i temaet om Doha er død eller ikke - ved å bruke de samme argumentene om at man heller skal se seg om etter en ny start, nye forhandlinger med noen Doha elementer + noen nye tema, og at utviklingsland har endra seg mye siden Doha runden startet og de burde dermed ikke ha rett på samme beskyttelse som før.
Er det mulig for utviklingsland å utvikle seg i WTO?
Ja det er mulig. Utviklingsland har kommet med flere forslag til hvordan de skal beskytte landbruk, industri, spesielle unntak osv, men rike land går ikke med på det. Det er veldig sjelden defensive interesser får gjennomslag i WTO, selv om mange forslag var nettopp det før ministermøtet i Nairobi, sier Lundeberg.
Vi er nødt til å ta den større diskusjonen rundt frihandelsideologien og utvikling. Har egentlig friflyt-politikk og senket toll ført til så mye bra? Hvis vi skal klare å gjøre noe med WTO, så må vi endre det tankesettet, sier Navarsete
Vi i Handelskampanjen mener Norge bør foreslå en utredning av demokratiske reformer i WTO, og se på hvordan vi skal følge opp dette arbeidet.
- Ropstad og Navarsete er positive og vil ta det med seg videre.
En god oppfordring fra salen helt på slutten:
Når det kommer til stykket satser man ikke på WTO. For å satse på WTO er en nødt til å ta noen valg, og en må velge å stå utenfor f.eks. TISA, sier Bjørn Ola Opsahl.