Handelskampanjen har vært med på prosessen fram mot stortingsmeldingen og kommet med muntlige og skriftlige innspill både i forkant og etterkant av lanseringen. Stortingsmeldina representerer et brudd med idéen om at økonomisk vekst fører til utvikling, og viser en positiv dreining i Norges forståelse av utviklingspolitikk.
Viktige erfaringer
Fordeling i – og mellom land bør være et sentralt utviklingspolitisk mål. Norge har gjennom politiske prosesser mellom ulike interesseparter, klart å skape et sett av virkemidler som har bidratt til jevn fordeling mellom folk og mellom by og land. Resultatet er et stabilt klima både for videre verdiskaping og topplassering på FNs indikatorer for gode samfunn. Selv om ingen land eller situasjoner er like, har vi med vår nære historie mye å bidra med til utviklingsland.
Handlingsrom og demokrati
Handelspolitikk er ikke omtalt i stortingsmeldinga. Dette er en stor svakthet siden internasjonalt handelsregelverk inkluderer klausuler som hindrer utviklingsland i å bruke samme politiske virkemidler som Norge har brukt til økonomisk utvikling og fordeling. God fordelingspolitikk må også støtte utviklingsland i kampen mot internasjonalt lovverk som hindrer bruk av politiske virkemidler som Norge har brukt, og fortsatt nyter godt av. Norge og EFTA er blant de land som inngår og forhandler handels- og investeringsavtaler i størst hastighet. Denne politikken må endres skal Norge oppnå målsettingene i stortingsmeldinga.
Konklusjon
- Skiftet fra et ensidig fokus på økonomisk vekst til fordeling er rett og nødvendig
- Internasjonal politikk må ikke innskrenke det enkelte lands politiske handlingsrom til å drive aktiv fordelingspolitikk
- Offentlig ressurseierskap, konsesjonslovgivning og hjemfallsrett er sentrale erfaringer i norsk ressursforvaltning som bør deles med utviklingsland
- Vi må støtte opp om folk, deres organisasjoner og folkevalgte, samt internasjonale nettverk som arbeider med internasjonal politikk, som handels- og investeringspolitikk