Kronikken sto på trykk i Nationen 16.92016
Skrevet av Bendik Agersborg Eriksen
Investor-stat tvisteløsning (ISDS) og dets udemokratiske natur har allerede blitt viet en del oppmerksomhet. Lobbyistenes nye muligheter for politisk påvirkning og deltakelse er derimot mindre diskutert.
Et felles reguleringsprogram for EU og USA
Ifølge EUs siste forhandlingsdokument vil man gjennom TTIP opprette det de kaller et «felles reguleringsprogram». I dokumentet står det skrevet at nye reguleringsinitiativ kan komme fra alle relevante aktører. Dette inkluderer, ifølge Corporate Europe Observatory, lobbyister som arbeider for store internasjonale selskap. Ergo, representerer dette en mulighet for multinasjonale selskap til å påvirke og skrive reguleringsinitiativ før selv folkevalgte har fått muligheten. Dette er et slående eksempel på hvordan TTIP setter økonomiske interesser foran demokratiske prinsipper.
EU skriver i en fotnote at ingen aktører skal få spesialbehandling og at man skal etterstrebe innspill fra mindre aktører. Spørsmålet er om dette er realistisk når man vet at det kun er de store multinasjonale aktørene som har ressursene nødvendig for å ansette en hær av lobbyister. Denne muligheten har ikke mindre økonomisk sterke sivile organisasjoner.
Dette reguleringsprogrammet vil ikke kun ha autoritet over reguleringer som påvirker transatlantisk handel, men også alle eksisterende og fremtidige reguleringer som kan ansees å påvirke handel. Dette underlegger miljø-, og forbrukerhensyn en pur økonomisk logikk hvor man kun anser dem som et hinder for handel og profitt.
Beleilig nok har TTIP-forhandlerne utsatt opptegningen av det institusjonelle rammeverket hvor disse mekanismene vil operere. Dette kan ha å gjøre med den kraftige kritikken deres forrige forslag om et «Råd for reguleringssamarbeid» fikk fra sivile organisasjoner. Nå har man bestemt at den endelige institusjonelle formen for reguleringssamarbeidet ikke vil bli utformet før avtalen er signert, og det offentlige presset har gitt seg. Mange sivile organisasjoner frykter en institusjonalisert lobbyisme som vil sette folkevalgte på sidelinjen til fordel for lobbyister som jobber for interessene til multinasjonale bedrifter.
Øke BNP med 0,5%
Den politiske eliten vil, i samråd med verdens største bedrifter, at vi skal se bort i fra disse angrepene på demokratiske prinsipper fordi TTIP kommer til å skape økonomisk vekst og få bukt med Europas arbeidsledighet. For å understreke dette poenget viser EU som oftest til en rapport av Center for Economic Policy Research (CEPR) fra 2013 som bruker en av Verdensbankens favorittmodeller kalt «Computable General Equilibrium(CGE)». Denne modellen viser at EUs samlede BNP vil øke med 0,5 prosent etter ti år om TTIP blir gjennomført.
Feilaktige premisser
For det første kan ikke dette sies å være en imponerende vekst. For det andre slår disse lovnadene sprekker fordi det modellerte scenarioet kan sies å være skapt på feilaktige premisser. En rapport av Austrian Foundation for Development Research (OFSE) fra 2014 og en artikkel av Jeronim Capaldo fra samme år kritiserer resultatene og metoden til de EU-bestilte rapportene. OFSE mener at CEPR-studien i utgangspunktet bygger på et overoptimistisk estimat av hvor mange lover, reguleringer og standarder som vil bli fjernet gjennom TTIP. Inkludert i hvilke handelshindringer CEPR-studien mener man kan fjerne er forbruker-, og miljøreguleringer. OFSE mener derfor at man i realiteten ikke engang kan forvente den beskjedne veksten på 0,5 prosent av BNP som EU liker å trekke fram.
"Det er en dårlig «handel» å akseptere en potensiell og beskjeden økonomisk vekst når man veier det opp mot de alvorlige demokratiske implikasjonene som står på spill", Bendik Agersborg Eriksen
Mindre handel mellom EU land
TTIP vil fjerne tradisjonelle og utradisjonelle handelsbarrierer (toll og ikke- tollbarrierer), og europeiske land vil dermed bli utsatt for økt internasjonal konkurranse og mindre handel mellom europeiske land. CGE-modellen brukt i CEPR-studien antar at de konkurransedyktige sektorene vil absorbere arbeiderne som mister jobben i svakere sektorer. Dette vil bety at de konkurransedyktige sektorene må utvides kraftig, og det neglisjerer spesialiseringen som kan være nødvendig for å jobbe i et bestemt yrke. Skal man følge CGE-modellen sin logikk vil en fransk industriarbeider straks kunne fylle en stilling ved et svensk IT-firma, så lenge lønnen hans er lav nok. Evner man å se bort fra det åpenbart absurde i denne antagelsen, er det verdt å merke seg at EU-kommisjonen i et arbeidsdokument fra 2013 uttrykker bekymring ved at Europas arbeidskraft ikke er mobil nok til å flytte seg på tvers av sektorer og medlemsstater på måten som CEPR-studien legger til grunn.
På tross av at EU fremfører sine bestilte funn som fakta, virker det tydelig at det ikke foreligger nok litteratur som på en overbevisende måte beviser en økonomisk vekst som kan rettferdiggjøre gjennomførelsen av en frihandelsavtale som vil medføre store og alvorlige konsekvenser for europeiske demokratier.
Det er en dårlig «handel» å akseptere en potensiell og beskjeden økonomisk vekst når man veier det opp mot de alvorlige demokratiske implikasjonene som står på spill.
Skrevet av Bendik Agersborg Eriksen i samarbeid med Handelskampanjen