Skrevet av Helene Bank, styreleder i Handelskampanjen
Ber om offentlig datakontroll
Informasjon om hvor nordmenn er og om de er smittet av korona, ligger på amerikanske Microsofts servere i Irland. De andre IT-gigantene Google, Apple og Bluetooth er også involvert i den statlige app for smittesporing.
I en artikkelserie spør Klassekampen om staten bør ta større kontroll over digitale infrastruktur, som datalagring og tekniske systemer. For velferdsstatens Helene Bank, er første kvinne ut, og begrunner i denne artikkelen (lenke)(18.4.20) at all offentlig data må lagres i Norge. Hun tar også til orde for å bygge opp infrastruktur for offentlige statlige digitale tjenester etter mal av Tyskland. Dette er et krav som også Norsk Tjenestemannslag (lenke) har tatt til orde for, og det finnes stadig flere stater som velger egne løsninger fram for kommersielle skyløsninger for offentlig innsamlete data. Bank etterlyser en diskusjon om selvråderett over digitale infrastrukturer og innsamling av data.
I oppfølgingen av spørsmålet har avisa Klassekampen også intervjuet NHOs Abelia-direktør Øystein Eriksen Søreide<lenke> (20.4.20) som er skeptisk til en digital selvråderett. «Norge er et lite land med relativt små datasett på helseområdet. Vi ønsker å legge til rette for å kople helsedata fra flere land i en felles database. «Søreide sier at han ser utfordringen ved at et lite knippe selskaper har enorm makt over opplysninger om oss. I spissen står «de fire store»: Google, Apple, Facebook og Amazon. - Det er markedsmessig og konkurransemessig krevende når enkeltaktører blir så store at de misbruker sin markedsmakt. Men hovedtilnærmingen vår er å bidra til internasjonale spilleregler. Hvis norske teknologiaktører skal ha sjans til å vokse internasjonalt og bli store, er de også tjent med å få tilgang til internasjonale data.»
Ole Jacob Sunde, styreleder i Schibsted<lenke>, mener Norge må bygge opp egne digitale tjenester ( Klassekampen 22.4.20) . Fra toppen av Norges største mediekonsern har han i flere år ropt varsko om at vi lar oss overkjøre av Google og Facebook. Sunde er kritisk til at data fra norske skolebarn overføres til amerikanske IT-giganter. «Vi lar oss frivillig lede inn i en verden som ikke kan ivareta de frihetene vi har tatt for gitt» sier han.
Samme bekymring har Anja Salzmann som er teknologiforsker og stipendiat i medievitenskap ved Universitetet i Bergen (Klassekampen 27.4.20). I februar 2020 dro hun selv i gang en diskusjon om Google i skolen. Sammen med to andre foreldre klaget hun inn Bergen kommune til Datatilsynet. Som nå skal vurdere om elevenes personvern er godt nok ivaretatt. «Vi trenger IT-folk som tenker kreativt. Det finnes mange andre løsninger som kan brukes på skolen istedenfor å innføre en teknologisk monokultur» sier hun til Klassekampens Mari Brenna Vollan.
Salzmann synes det er påfallende at Norge ligger på verdenstoppen i bruk av ny teknologi, mens den kritiske debatten om den samme teknologien er nærmest fraværende. Om vi skal oppnå digital selvråderett, trenger vi digitalt myndige borgere, sier . Salzmann. «Det føles som om vi er i situasjonen før boktrykkingen startet, da vi hadde en liten maktelite som leste Bibelen på latin» sier hun. I stedet for å lese latin, sitter dagens maktelite på toppen av de store techselskapene med full innsikt i hvordan dataøkonomien fungerer. De har oversikt over hvilken informasjon som samles inn, hva den kan brukes til og hvor verdifull den er. Mens de fleste andre av oss lever mer eller mindre i uvisse.
Hun deltar nå i et internasjonalt forskningsprosjekt om overvåkingsteknologier. Hun er bekymret for den enorme skjevheten i makt og kunnskap. Før vi kan oppnå digital selvråderett, tar hun til orde for at vi trenger digitalt myndige borgere. Det innebærer ikke bare at vi kan bruke digitale tjenester, men at vi evner å reflektere kritisk over dem. «Dette åpner for en ny instrumentell makt hos noen få aktører og kan føre til en historisk enestående konsentrasjon av rikdom, makt og kunnskap», mener Salzmann.