De ulike forhandlingsgruppene i WTO Doharunden har begynt å holde møter som følger av godkjennelsen i WTO av de tre bestemmelsene på handelsfasiliteringsavtalen, offentlige matlagre for matsikkerhet, og arbeidet etter Bali.
I midten av desember hadde Forhandlingsgruppa på WTO Regler et møte (16 desember), Forhandlingsgruppa på markedsadgang for industrivarer (NAMA) hadde møte 15 desember, og TRIPS rådet møttes 12 desember, der medlemmer kunne komme med prioriteringer for arbeidet med arbeidsprogrammet etter Bali.
Hovedrådet i WTO har satt en frist til Juli 2015om å bli enig om arbeidsprogrammet.
Siden godkjennelsen av de tre bestemmelsene i WTO som ble gjort den 27 november 2014 har forhandlingene blitt tatt opp igjen i WTO. De ulike forhandlingsgruppene i Dohaforhandlingene har dermed blitt bedt om å møtes for å utvikle Etter-Bali-arbeidsprogrammet.
På møtet i Forhandlingsgruppa på WTO Regler åpnet møteleder med spørsmålet «når skal vi begynne å jobbe med den kontrete substansen, og hva skal den konkrete substansen være»?
Det var flere medlemmer som tok opp anti-dumping og fiskerisubsidier som viktige temaer som må inn i arbeidsprogrammet for å konkludere Doha-runden.
Flere andre medlemmer, inkludert den Afrikanske gruppen, Australia, Brasil og India sa at vi må ha klarhet i kjernesakene (jordbruk, industriprodukter og tjenester) i Doharunden før vi kan starte noe detaljert arbeid i Regelgruppa.
New Zealand, som snakket på vegne av Friends of the Fish gruppa, sa at fiskerisubsidier burde være sentralt i arbeidet i gruppa.
(`Friends of Fish` gruppa inkluderer Argentina, Australia, Chile, Colombia, Costa Rica, Ecuador, Island, New Zealand, Norge, Pakistan, Peru, Filippinene, og USA).
EU bemerka at flere av landene i EU mener vi ikke skal ta opp arbeidet med fiskerisubsidier på et for tidlig tidspunkt.
USA mente vi må først fokusere på kjernetemaene jordbruk, industriprodukter og tjenester. De støttet også fokus på fiskesubsidier.
Siden flere delegater mente at arbeidet i Regelgruppa ikke kunne starte før det er klarhet rundt kjernetemaene, ville møteleder vite om det var et absolutt standpunkt eller om det var fleksibelt. Møteleder ville også vite hva slags indikatorer på kjerneområdene som måtte være på plass før arbeidet i Regelgruppa kunne starte.
Industrivarer (NAMA)
På møtet til forhandlingsgruppa på industrivarer var det flere utviklingsland, inkludert den Afrikanske gruppa, de små og sårbare økonomiene (SVEs), Karibiske og stillehavsgruppa (ACP) og de Minst utviklede landene (LDCs), var opptatt av utviklingsdimensjonen i NAMA forhandlingene, spesielt special and differential treatment (S&Ds) og non-reciprocity.
Flere av de støttet også bruken av et utkast for forhandlinger fra desember 2008 (Rev. 3 NAMA modalities text) som utgangspunkt for arbeidet i NAMA gruppen, delvis fordi det inneholder de utviklingselementene.
Kina støttet bruken av utkastet fra 2008 som utgangspunkt for forhandlinger.
Flere utviklingsland, blant annet Sør-Afrika, Venezuela, og Mexico var imot bruken av Swizz-formula for å kutte tariffer slik det står i 2008 utkastet.
USA er også imot å bruke 2008 utkastet som en base for forhandlingene.
Møteleder avsluttet med å si at delegatene må tenke gjennom hva de vil ha ut av utkastet (Rev .3), siden slik det står så er det ikke akkurat en oppskrift på suksess.
Norge sine posisjoner
På WTO utvalgsmøtet i UD 9. januar 2015 ble det sagt at kjerneområdene jordbruk, NAMA, og tjenester er avgjørende for videre fremgang, i tillegg til fiskerisubsidier og markedsadgang. Den norske delegasjonen har ikke utformet noen posisjoner eller arbeidsprogram.
Departementet anser 2008 utkastet i Doharunden som en del av grunnlaget i forhandlingene, men at vi må klare å forhandle utover det i nå endrede realiteter.
Departementet påpekte også at vi må være forberedt på «å gi substansielt på landbruk» i forhandlingene.
Det er planlagt møter for Doharunden i starten av januar.
Kilde: Third World Network og WTO utvalgsmøtet i UD 9.januar 2015