Det er ingen overraskelse at Norge er tilhenger av frihandel på mange områder, men når utenriksministeren går i mot alle former for proteksjonisme uten forbehold, så er det et dramatisk politiske linjeskift. Norge fører en proteksjonistisk landbrukspolitikk. Det er avgjørende for å opprettholde landbruk i Norge. Norge beskytter også offentlige tjenester fra å bli varer på et internasjonalt marked. Antagelig vil ikke utenriksministeren endre på dette nå, men politisk har han og Norge nå gitt helt andre signaler.
Norge har gjennom brevet en har undertegnet på, forpliktet seg til å gå tilbake på proteksjonistiske tiltak som måtte være innført etter finanskrisa i 2008, og til i sterkest mulig grad avstå fra å sette i verk tiltak i betydelig proteksjonistisk retning selv om de er i overensstemmelse med WTO’s regelverk. Samtidig oppfordrer en andre land til å gjøre det samme. Dette er oppsiktsvekkende og dramatisk. Norge går med dette langt i å si at en ikke vil utnytte det politiske handlingsrommet som er i WTO. Minst like alvorlig er at en med dette ber utviklingsland frastå fra å sette i verk beskyttelsestiltak for bl.a. å øke egen matproduksjon eller bygge opp nasjonal industri. Den økonomiske krisa og sult- og ernæringssituasjonen i utviklingsland tilsier at land bør ta i bruk mer reguleringer for å sikre velferd og for å styrke kampen mot sult og fattigdom. Det er ille at Norge tar til ordet for det motsatte.
Mange representanter fra sivilt samfunn i utviklingsland har reagert sterkt på at Norge ber utviklingsland om ikke engang å bruke det handlingsrommet de har, sier Aksel Nærstad
Geneve 16.12.2012
