Denne avtalen åpner opp det Indiske markedet for nesten alle norske eksportprodukter, blant annet kunstgjødsel, laks, designporselen og metaller som nikkel. Tollen på disse varene skal gradvis senkes mot null inn til det Indiske markedet. På den andre siden forplikter EFTA-landene seg til å investere 50 milliarder USD i India de neste 10 årene. Og i tillegg 50 milliarder USD de påfølgende 5 årene.
Det er flere ting med avtalen som er gledelige, blant annet er det ikke lagt til noe ISDS, altså Investor-Stat-tvisteløsning. Det er kun stat-stat, dette betyr at selskaper ikke kan saksøke land for det de ser på som brudd i avtalen. I tillegg har EFTA ikke pålagt India å bli medlem av UPOV, noe som har vært vanlig for EFTA å pålegge i sine handelsavtaler. UPOV-reglementet skaper store hindringer for bondens rettigheter, spesielt med tanke på matsikkerhet, da bønder kan hindres i å lagre, dele eller å bruke frø fra forrige års avling. Det er også gledelig å se at EFTA denne gangen har vist til TRIPS-artikler og ikke lagt inn omfattende såkalte TRIPS+ elementer.
Videre er dette India sin første avtale som inkluderer et bærekraftskapittel. Det er veldig fint at dette er med og mange elementer er gode. Det som er hovedkritikken er at det ikke ligger under tvisteløsningsmekanismen, og er dermed ikke like bindende. Kapittelet har i tillegg et svakt språk og utdyper flere steder at klima, miljø, menneske- og arbeidsrettigheter ikke skal være handelsvridende eller stå i veien for vekst. Det er lagt opp til en komité for å diskutere saker koblet til kapittelet, her skulle vi i Handelskampanjen ønske at sivilsamfunn og aktører fra arbeidslivet ble konsultert i forkant av disse møtene.
Når EFTA-landene skal investere så mye i India er det svært viktig at partene i avtalen anerkjenner betydningen av næringslivets samfunnsansvar og følger opp dette. Til tross for intensjoner om direkteinvesteringer, så hjelper ikke denne avtalen til at investeringene fører til faktisk utvikling på bakken. India har liten mulighet til å sette krav til utenlandske investeringer gjennom avtalen. Det er ofte tilfellet at store deler av overskudd, skatt og kunnskap blir liggende utenfor landet hvor direkteinvesteringer finner sted.
Vil du lese mer?