EU, USA, India og Sør-Afrika forhandler i en egen gruppe på siden av fellesforhandlingene i WTO som har stoppa opp. Det lekka dokumentet ble først tilgjengelig hos Stat News.
For at dette skal bli en avtale må resten av WTO medlemmene godta avtalen.
Dessverre er dokumentet svært begrensa og utilstrekkelig, i tillegg til at den innfører nye begrensninger på muligheter som land allerede har i TRIPS.
Gjelder bare vaksiner
Dokumentet omhandler bare vaksiner (artikkel 1), og ikke tester og medisin. Det er sjokkerende at etter 18 måneder har ikke disse landene kommet lenger. Tester og medisin er erkjent av flere land som en helt essensiell del av bekjempelsen av COVID-19. Det er fordi et land må ha muligheten til å både diagnostisere, behandle, og unngå at sykdom oppstår. Alt dette jobber sammen i pandemibekjempelse.
I dokumentet står det at landene skal komme til enighet innen 6 måneder om å utvide avtalen til å gjelde tester og medisin (artikkel 8). Det er ingen garanti for at det skjer. Og det det er uholdbart med flere forsinkelser som gjør at utviklingsland ikke har de nødvendige verktøyene til å bekjempe pandemien og redde liv.
Gjelder hovedsakelig bare patenter
Slik vi leser dokumentet så letter den på noen krav rundt tvangslisenser for eksport, men avtalen tar bare opp patenter. Dette er et stort problem når vi snakker om vaksiner fordi kunnskap knytta til produksjon er ofte holdt som en forretningshemmelighet (trade secret).
En viktig del av det opprinnelige forslaget i WTO var at et unntak må inkludere patenter, opphavsrett, forretningshemmeligheter og industriell design. Dette er fordi et produkt ofte er underlagt flere rettigheter og det vanskelig å identifisere alle de ulike rettighetene for å så utstede en lisens på dem.
Omfatter ikke unntak fra essensielle forretningshemmeligheter
Dokumentet tar bare opp en del av forretningshemmeligheter (artikkel 39.3 i TRIPS) om ‘informasjon gitt til myndighetene i forbindelse med markedstillatelse’. Denne formen for forretningshemmeligheter kan land fra før sette til side hvis det er nødvendig i en krise. Avtalen bringer ikke inn noe nytt.
I tillegg begrenser dokumentet bruken av et slikt unntak (for å få tilgang til informasjon gitt til myndighetene i forbindelse med markedstillatelse) til når det er snakk om en tvangslisens (patent). Så avtalen kobler forretningshemmeligheter til patent lisens, men ser ikke forretningshemmeligheter som en barriere i seg selv.
I tillegg gir dokumentet dessverre ikke unntak for andre forretningshemmeligheter som dekkes av artikkel 39.1 og 39.2 i TRIPS avtalen som er forretningshemmeligheter selskapet ikke har gitt til myndighetene.
Viktigheten av forretningshemmeligheter så vi i mars 2020 da Nederland skulle masseteste sin befolkning for COVID-19 og det ikke var nok tester tilgjengelig. Nederland ønska å produsere testen selv siden selskapet Roche ikke hadde mulighet. Roche nekta å gi fra seg instruksen (forretningshemmelighet), men etter press fra EU kommisjonen ga Roche fra seg instruksen og Nederland kunne produsere tester.
I sum gir ikke dokumentet teknologioverføring slik at andre produsenter kan produsere vaksinen. Dokumentet gir en mekanisme for å godkjenne vaksineproduksjon, men ikke oppskriften.
Gjelder bare visse utviklingsland
Det er lagt inn en geografisk begrensning i avtalen slik at det er bare utviklingsland som har eksportert mindre enn 10% av verdens eksport i 2021 som kan bruke den (Kina er ekskludert).
Nye begrensninger (TRIPS+)
Land skal følge artikkel 31 i TRIPS avtalen som åpner opp for tvangslisenser (at en stat gir en lisens på et patentert produkt uten samtykke fra eier).
I dokumentet står det at landene er enige om visse «avklaringer» og disse avklaringene er faktisk nye forpliktelser som ikke eksisterer i TRIPS avtalen. For eksempel er det en forpliktelse i avtalen om å ‘identifisere alle patenter’ som omfattes av autorisasjonen som gis. Dette er ikke et krav i TRIPS avtalen.
Dette kravet er et stort problem. I mange tilfeller er ikke patentlandskapet kjent fordi patent søknadene ikke er offentliggjort enda.
Det er også et nytt krav om å informere (kvantum og hvilke land) WTO om bruk av waiveren, som heller ikke er et krav ved bruk av tvangslisenser generelt.
Unntak under pandemien
En annen bekymring er at omfanget av dokumentet ser ut til å være begrensa til behov som oppstår under COVID-19 pandemien (artikkel 1). Men hva skjer når situasjonen er slik at det ikke lenger er en pandemi, men en endemi (avgrensa geografisk)?
Land må ha mulighet til å bruke disse unntakene når COVID-19 er et problem i deres land, selv om andre regioner har bekjempa COVID-19.
Utvider bruken av tvangslisenser
Dokumentet har fått på plass noen elementer som gjør det enklere å bruke tvangslisenser (unntak for patenter).
Den gir unntak fra artikkel 31f i TRIPS som gjør det mulig å eksportere produkter under tvangslisens. Det finnes allerede et slikt unntak i TRIPS avtalen (artikkel 31bis), men det å gi et direkte unntak fra artikkel 31f gjør det enklere å bruke enn å måtte bruke artikkel 31bis som har flere betingelser.
Interessant gjør dokumentet det mulig å gi tvangslisenser uten å ha et rettslig rammeverk på plass i landet (mange land har ikke lover som tilrettelegger for tvangslisenser). Dokumentet åpner også for at et land kan gi tvangslisens gjennom en presidentordre (executive order), dekret i krisesituasjoner, autorisasjoner for offentlig bruk, eller rettslige og administrative beslutninger.
Dette åpner for at det skal være lettere å bruke tvangslisenser, da i TRIPS avtalen må en tvangslisens gis på bakgrunn en lov om tvangslisenser i landet.
Oppsummert er dokumentet det EU ønska seg hele veien: gi noen lettelser på bruken av tvangslisenser.
Dokumentet gir noen lettelser på bruken av tvangslisenser, men med det nye kravet om å identifisere hele patentlandskapet vil det gjøre det vanskeligere å bruke nettopp tvangslisenser.
Dokumentet gir ikke unntak for immaterielle rettigheter på vaksiner, medisin og medisinske produkter som i det opprinnelige forslaget fra Sør-Afrika og India.
Det løser ikke problemet med tilgangen på kunnskap om hvordan produsere vaksiner og andre produkter (forretningshemmeligheter). Den løser heller ikke problemet med at et produkt er underlagt flere immaterielle rettigheter som opphavsrett og industriell design.
Slik dokumentet står i dag kan det virke som USA, Sør-Afrika og India har redusert sine posisjoner til å bare omfatte patenter og ikke de andre immaterielle rettighetene.
Og til slutt er det skuffende at etter 18 måneder at landene ikke klarer å inkludere alle essensielle produkter mot COVID-19: tester, medisiner og vaksiner.
Kilder:
https://www.keionline.org/37544
https://www.statnews.com/pharmalot/2022/03/15/covid19-vaccine-patents-wto/
