«Bali-pakken» innebærer en avtale om handelsfasilitering, en avtale om jordbruk og en pakke for de minst utviklede landene (MUL). Handelsfasiliteringen skal standardisere tollprosedyrer, og binder utviklingslandene til prosedyrer det har tatt rike land tiår å bygge opp.
Forkjemperne mener handelsfasilitering vil øke verdenshandelen med 1 billion US dollar. Jeronim Capaldo, seniorforsker ved Tufts University, har gått dette tallet i sømmene. Det viser seg at anslaget er basert på altfor mange usikre antagelser, og inkluderer ikke kostnadene knyttet til oppgradering av systemer eller tapte arbeidsplasser. Beregningen er altfor usikker til at den kan brukes som grunnlag for politiske avgjørelser.
Til gjengjeld har utviklingslandene ikke fått noe tilbake. Rike land vil ikke binde seg til å dekke kostnadene ved handelsfasilitering, eller til å gjennomføre tiltakene i MUL-pakken. Skjevhetene i det nåværende systemet blir ekstra synlige når en ser hvor hardt utviklingsland har måttet kjempe for å få lov til å sikre mat til sin egen befolkning.
Mange utviklingsland har satt i gang programmer hvor de kjøper mat av innenlands bønder, som de så deler ut til sine fattige. Til nå har dette vært regnet ulovlig subsidiering under WTO-regelverket dersom prisene staten betaler overgår referanseprisen basert på verdensmarkedspriser i 1986-88. Referanseprisen blir ikke justert for prisøkninger og gir dermed et feil bilde av subsidieringsnivået.
Handelsavtalen som ble signert på lørdag inneholder en fredsklausul for utviklingsland som har innført slike tiltak. Frem til det blir enighet om en permanent løsning skal ikke de landene som per i dag har slike programmer måtte forsvare dette i en internasjonal domstol. Avtalen påfører utviklingsland strenge rapporteringskrav, og dekker ikke programmer som ikke var satt i gang før avtalen ble signert.
I et utviklingsperspektiv er det altså ikke mye å juble for. Nok en gang har utviklingsland betalt dyrt, og fått lite igjen. En plan for det videre arbeidet med WTO sin utviklingsrunde skal være klar i løpet av de neste tolv månedene. Det er derfor viktig at vi nå løfter blikket, og ser på hvor urimelig dagens system faktisk er. Retten til mat, arbeid, og miljømessig og sosial utvikling er grunnleggende, og vi kan ikke la frihandelsprinsipper overskygge dette.
Innlegget sto på trykk i Nationen tirsdag 10. desember