Tjue timer etter at ministerkonferansen i Verdens handelsorganisasjon (WTO) skulle vært ferdig, ble det enighet om den såkalte «Bali-pakken».
Den nye globale handelsavtalen kom på plass etter tolv års kronglete forhandlinger.
Både NHO-leder Petter Haas Brubakk og utenriksminister Børge Brende sier seg ifølge NTB svært fornøyd.
– Dette er godt nytt for den globale innsatsen for å redusere verdens fattigdom, og vil gi sårt tiltrengt stimulans til verdensøkonomien, sier Børge Brende til NTB.
Aksel Nærstad fra Handelskampanjen, er helt uenig i den analysen.
– Til tross for positive elementer i vedtakene, er det virkelig ikke veldig mye å feire, sier Aksel Nærstad, som kom hjem fra Bali-møtet i går.
– Ministerkonferansen har ikke klart å skape en skikkelig beskyttelse av tiltak for matsikkerhet i utviklingsland – til tross for at tusenvis dør hver dag av sult, og over 800 millioner mennesker sulter.
MATSIKKERHET RAMMES
Det er særlig uenighet rundt fattige lands rett til å legge seg opp matvarelager og subsidiere mat til egen befolkning som har møtt motbør fra de rike landene.
India, som har møtt økende sultproblemer med subsidiering, har blitt stemplet som bremsekloss fordi de krevde fredning av slike tiltak i WTO. India fikk støtte fra de fleste utviklingslandene, mens USA og EU krevde et tidsbegrenset unntak, ut fra et ønske om selv å kunne konkurrere på matmarkedene i fattige land.
– India fikk skylda for å blokkere, men det var USA som var hovedskurken, fordi de protesterte på at u-land skal kunne bruke oppkjøp av mat til å bekjempe sult. Retten til mat er en grunnleggende rettighet. Det er fullstendig uakseptabelt at WTO skal hindre land i å sikre mat til egen befolkning, sier Nærstad.
Kompromisset på dette spørsmålet gir noen u-land unntak for å kunne bygge opp matvarelager uten straffereaksjoner fra WTO, men med vedtak om at et nytt regelverk skal forhandles fram i løpet av de neste fire årene.
– Vedtaket er bra for dem det gjelder. Men det gjelder kun de landene som allerede har slike tiltak på plass, og det åpnes ikke for at andre land kan gjøre det samme, sier Nærstad, og forteller at det også er satt strenge rammer for oppkjøp av mat.
– Det er grenser for hvor mye land får lov til å betale for å bygge opp matvarelager og gi mat til fattige. Hvis de betaler mer enn prisen i 1986-1988, blir mellomlegget regnet som subsidier, og slik støtte til bønder kan ikke overstige totalt ti prosent.
Samtidig er for eksempel prisen på ris i India tidoblet siden 1986.
– Dersom de kjøper til dagens markedspris, gjelder ikke den regelen, men India har brukt innkjøpspris på mat som instrument for å gi fattigbøndene bedre levekår, påpeker Nærstad.
Også Norsk Bonde- og Småbrukarlag vurderer Bali-avtalen som et tilbakeslag.
– Avtalen er en seier for rike lands eksportinteresser. For en rettferdig verdensorden er avtalen et nytt tilbakeslag. For matsikkerhet og fattige land er den et tap, sier Norsk Bonde- og Småbrukarlags leder Merete Furuberg, ifølge NTB.
«BALI-PAKKEN»
Nærstad forteller at «Bali-pakken» består av tre hoveddeler, der regler rundt matvaresikkerhetstiltak er andre del:
– Den første delen er en avtale om tilrettelegging av handel, den første og eneste som er vedtatt siden WTO ble stiftet i 1995. Og mens det ble vedtatt svake og lite bindende formuleringer på de feltene som tjener u-landene, ble det fattet veldig konkrete og bindende vedtak når det gjelder dette. «Handelsfasilitering» høres jo vakkert ut, men mange mener de nye reglene som ble vedtatt vil føre til avindustrialisering og ressurstapping fra de fattigste landene.
Kritikken fra sør går på at enklere import og eksport i en situasjon der u-land produserer lite for eksport vil åpne for mer import, og dermed større handelsunderskudd for u-landene. Det er også et spørsmål om finansiering av reformene: Skal u-land bruke penger på datautstyr og regelverk, eller på skole og helse. Og, når rike land lover å spytte inn penger; blir disse pengene tatt fra bistandsbudsjettet?
– Morten Høglund, som representerte Norge, lovet at Norge skal gi fem millioner dollar i friske penger til dette, altså ikke penger fra bistandsbudsjettet, sier Nærstad.
«MUL-LAND»
Den tredje hoveddelen i «Bali-pakken» handler om tiltak for de minst utviklende landene, såkalte MUL-land. Her endte man også opp med vage formuleringer.
– I stedet for å sikre at viktige tiltak for utviklingsland blir gjennomført, vedtok WTO-møtet uforpliktende oppfordringer. USA blir ikke pålagt å stoppe med å ødelegge verdensmarkedene for bomull fra fattige land gjennom dumping. WTO-møtet bare forplikter seg til å fortsette dialogen om det. Og i stedet for bindende forpliktelser fra rike land om å innfri forpliktelser de tidligere har påtatt seg om å innføre toll- og kvotefrihet for de minst utviklede landene, og å fjerne eksportsubsidier på mat som ødelegger for fattige bønder i u-land, er det vage oppfordringer til landene om å gjøre hva de har lovet, sier Nærstad.
Artikkelen stod på trykk i Klassekampen mandag 9. september