Skrevet av Bendik Agersborg Eriksen
De siste tiårene har utviklingsland, på grunn av vestlige lovnader om vekst og velstand, åpnet deres nasjonale markeder for utenlandske investorer, banker og andre finansielle institusjoner. Nå byr svekket internasjonal produktivitetsvekst, manglende global etterspørsel, synkende råvarepriser, kapitalflukt, devalueringer og økende gjeld på store utfordringer for lovgivere både på det nasjonale og internasjonale nivået. Flere utviklingsland ligger i dag lengre bak utviklede økonomier enn hva de gjorde på 80-tallet.
Apokalyptisk gjeldsproblem
Store mengder kapital og billig kreditt fra utviklede økonomier har strømmet inn i utviklingsland siden 2009. Ifølge Unctad-rapporten har selskaper, med unntak av finanssektoren, i utviklingsland akkumulert store mengder gjeld. Fra 2010 til 2014 økte denne gjelden med 40 prosent. Gjelden ligger nå på rundt 200 billioner kroner og utgjør over 100 prosent av BNP i de fleste utviklingsøkonomier.
Daglig leder, Johan Hermstad, ved Fellesrådet for Afrika forteller at flere afrikanske land har, gjennom en tid med rask vekst i BNP, bygget seg opp ulike typer gjeld. Både statene selv, statseide- og private selskap har lånt penger fra nye aktører, som for eksempel det private obligasjonsmarkedet. Nå har veksten stoppet opp, og flere afrikanske land er ikke i stand til å betale avdrag på lånene.
"Jeg frykter at flere afrikanske land skyves tilbake i gjelds- og finanskrise, bare ett tiår etter at IMF slettet gjeldsnivået deres til det de kalte et bærekraftig nivå. For land med mange statsobligasjoner kan man i verste fall ende opp i en lik situasjon som Argentina, hvor gribbefond kjøper opp gjelda og blokkerer gjeldsforhandlinger", sier Hermstad.
For kun et par år siden kunne utviklingsland selge uendelig mengder gjeld til villige investorer. Internasjonale statsobligasjoner i disse økonomiene økte fra å utgjøre 16 milliarder kroner i 2009, til 145 milliarder kroner i 2014. Disse statsobligasjonene er utgitt i dollar eller andre sterke utenlandske valuta. Når da den nasjonale valutaen til et utviklingsland blir devaluert blir gjelden de skylder, i eksempelvis dollar, verdt det dobbelte og utgjør en større del av BNP.
Unctad frykter at om den globale økonomien forverres vil ikke denne gjelden kunne betales. Denne gjelden ligger ikke kun innenfor individuelle økonomier, men går på tvers av grenser. Dette vil føre til et enormt press på det globale finanssystemet, ifølge Unctad.
De øyner derfor en systematisk bankkrise i emning, og en tredje bølge av finanskrisen.
På spørsmål om hva den norske stat mener om denne potensielle gjeldskatastrofen peker statssekretær, Tone Skogen, ved Utenriksdepartementet på at gjeldsslette og andre gjeldsrelaterte tiltak er et viktig ledd i norsk utviklingspolitikk. Hun mener også at ikke alt ansvar ligger på verdens långivere.
"Norge har jobbet aktivt for å fremme mer ansvarlig långivning og lånopptak fra både kreditor og debitor sin side", sier Tone Skogen
Utviklingsland må ha en mer aktiv næringspolitikk!
Handelsliberalisering i utviklingsland åpner eksportmarkeder og gjør tilgangen til kapital enklere, men det fører også til økt konkurranse fra industriell import. Dette kan føre til avindustrialisering, og en utvidelse og økning av det svarte arbeidsmarkedet, ifølge Unctad. Dette fører til lavere inntekt per innbygger og en svekket kjøpekraft.
Internasjonal kontakt, Andrew Kroglund, i Miljøpartiet De Grønne(MDG) mener man må tilrettelegge for at utviklingsland kan få utvikle egen industri, og i perioder la dem få beskytte denne, til de er på et konkurransedyktig nivå.
"De må ikke tvinges til å liberalisere for mye om de ikke ønsker det", sier Kroglund, MDG
Utviklingsland har i en periode opplevd høy vekst, mye på grunn av høye råvarepriser. Nå har prisen på råvarer sunket, og veksten har stagnert. Hermstad mener at Unctad-rapporten synliggjør tilkortkommenheten ved den internasjonale handelsstrategien.
"Utviklingsland kan ikke bare satse på sine eksisterende komparative fortrinn. Man trenger åpenbart en diversifisert og sammensatt økonomi. For å oppnå dette er en aktiv næringspolitikk nødvendig", understreker han.
Internasjonal kontakt, Andrew Kroglund, ved Miljøpartiet De Grønne(MDG) mener at internasjonalt samarbeid er positivt, men at moderne internasjonal handel har en skyggeside.
"Tidlig industrialiserte stater bygde seg opp og la så hindringer for de som kom etter. Utviklingsland er i mange tilfeller forblitt råvareeksportører uten egen industri", sier Kroglund.
Statssekretær Tone Skogen erkjenner at ulikheter globalt og nasjonalt representerer en betydelig utfordring for utvikling. Men hun mener at det globale markedet kan være nøkkelen til å løse dette problemet.
"Å gi de minst utviklede landene tilgang på det globale markedet har høy prioritet for Norge", sier Skogen
Multinasjonale selskap unngår skatt
Unctad peker på skatteunndragelse i utviklingsland som et stort problem, ifølge en rapport fra 2015 unndrar multinasjonale selskap skatt for rundt 800 milliarder kroner hvert år. Hermstad mener dette er en av de største utfordringene afrikanske utviklingsland står overfor. Han påpeker at skatteinntekter er avgjørende for statlige investeringer i næringsutvikling, infrastruktur, utdanning og helse.
"Afrikanske land har en vanvittig mye lavere beskatning av økonomien enn hva som er vanlig i Europa og USA", sier Hermstad
Skatteinntekter har ikke kun verdi på grunn av pengene i seg selv, men representerer også, ifølge Hermstad, en viktig relasjon mellom borger og stat.
"I dag ser vi i større grad en donor-mottaker relasjon hvor bistandsorganisasjoner eller rike politikere direkte finansierer prosjekter," sier Hermstad
En økonomi i ubalanse
I utviklede land har det vært en stor økning i private selskapers profittmargin de siste 30 årene, men dette er ikke en følge av økte investeringer. I land som Frankrike, Tyskland, Japan, Storbritannia og USA har investeringer falt fra rundt 20 prosent av BNP på 80-tallet til et historisk lavt 16 prosent i 2015. Profittmarginen til selskapene har derimot økt fra 14 prosent på 80-tallet til 18 prosent i 2013.
Dette skyldes, ifølge Unctad, nye ledelse-strategier kjennetegnet av nedbemanning og redistribuering. Noe som innebærer oppkjøp, fusjoner og aksjespekulasjon. Konsekvensene av dette er økende ulikheter, skatteunndragelser, svekket etterspørsel, vekst uten økt sysselsetting og finansbobler.
Unctad mener at finanssektoren har fått uforholdsmessig stor påvirkning på økonomiske avgjørelser og at denne sektoren i mange land utgjør en for stor del av økonomien. Dette mener de forstyrrer den økonomiske balansen i tillegg til å gjøre regulering og lovgivning vanskelig for folkevalgte.
Kroglund er enig med Unctad i at finansnæringen potensielt kan destabilisere økonomier og applauderer EU for boten de nylig ila Google for å unndra seg skatt.
"Vi kan ikke la finansnæringen kunstig flytte penger mellom underavdelinger for å unngå skatt. Kapitalen må styres politisk og kan ikke få herje fritt", sier Kroglund
Utenriksdepartementet er mindre bombastiske. Statssekretæren forteller at Norge i flere internasjonale fora har fremmet bekjempelsen av illegal kapitalflyt, og at man har gitt sin støtte til arbeidet med land-for-land rapportering av multilaterale selskaper. Samtidig understreker Skogen at finanssektoren er viktig for økonomisk vekst og utvikling.
"Klarere rammeavtaler og etableringen av et godt styresett innenfor denne sektoren er viktig", sier Skogen
Politisk valg eller økonomisk skjebne?
Kapitalflukt, synkende råvarepriser, gjeld, devalueringer og en finansnæring ut av kontroll kan føre til en tredje bølge av finanskrisen.
Unctad-rapporten understreker at det å avgi autoritet til globale markeder er et politisk valg, og ikke en økonomisk eller teknologisk skjebne.