Den pågående saken startet i 2009 da det høyreorienterte nasjonalpartiet kuppet regjeringen og ledet landet inn i en periode av menneskerettighetsbrudd og korrupsjon. For å konsolidere makten, ønsker kuppregjeringen å tiltrekke seg internasjonal støtte. Ved å liberalisere økonomien, mistet Honduras kontroll over de tidligere statlige ressursene ved at eierskapet ble solgt til utenlandske firmaer og til private aktører av den lokale eliten med interesse i naturressursene i landet. Dette har de tjent seg rike på.
I 2014 inngikk det norske statlige investeringsfondet Norfund en samarbeidsavtale med det norske solscellefirmaet Scatec som investerer i solenergianlegg i utviklingsland. Norfund har som formål å investere i utviklingsland for å skape jobber, bedre levevilkår og styrke bedrifter til å ta del i det grønne skiftet.
Dette samarbeidet førte til at to solcelleanlegg ble opprettet under Juan Orlando-Henrández-regjeringen (2014-2022), men selv med et demokratisk valg, ble avtalen forhandlet i en tid som fortsatt var preget av den tidligere kuppregjeringen. Slik inngikk Norfund en avtale på feil tid og under feil premisser.
Honduras har nemlig en investeringslov som tilbyr tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) til investorer. Denne opptrer som en forsikringsgaranti, i tilfeller der uforventede situasjoner som truer investeringer oppstår. ISDS blir ofte tatt i bruk når en investor føler at en lovgivning forårsaker 1) Ekspropriering - at investeringsmulighetene blir forhindret, noe som gjør at de ser seg nødt til å kreve kompensasjon for potensielle tap av profitt, og 2) rettferdig og rettmessig behandling - at investor føler seg urettmessig behandlet (her utvises mye skjønn fra tribunalet).
På den ene siden av debatten har vi Norfund som sier at det statlige kraftselskapet i Honduras ikke har betalt dem for strømmen etter avtale.
På den andre siden har vi Honduras, som har støtte fra flere norske utviklingsorganisasjoner. Honduras mener at alle strømkjøpavtalene gjort med den tidligere regjeringen må reforhandles fordi de er illegitime, laget under udemokratiske forhold, og at Honduras’ regjering, på samme måten som den norske regjeringen, ønsker å gå vekk fra ISDS.
I lys av disse omstendighetene, samlet en gruppe organisasjoner seg for å kreve at Norfund trekker søksmålet mot Honduras. Dette gjorde de ved å skrive en rekke kronikker i Klassekampen og Nationen. Organisasjonenes første debattinnlegg var skrevet i samarbeid mellom Norsk Folkehjelp, Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Attac Norge, SAIH og Handelskampanjen i Klassekampen 22. mai. Forfatterne mente at det står i strid med Norfunds mandat og Norges utviklingspolitikk, at Norfund, som fullfinansiert av utviklingsbudsjettet, tar saken til den udemokratiske internasjonale domstolen ICSID framfor å gå gjennom Honduras’ egne nasjonale domstol. De kom så med kravet om at Norfund trekker seg fra søksmålet umiddelbart.
Den 24. Mai svarte Norfund med et innlegg der de mente organisasjonene “villedet Klassekampens lesere” ved å påstå at Norfund og Scatec ikke ville godta en reforhandling av strømkjøpavtalen. De mente derimot at det er en gyldig grunn å skulle ønske en utfasing av privatiseringen av landets energi, men at dette ikke tjenes med for å nå klimamålene.
I neste runde kommenterte organisasjonene i Klassekampen 27. mai at Norfund ikke adresserte ICSID og hvorfor de ikke valgte den nasjonale domstolen, og vektla at politisk endring burde ha vært en del av Norfunds risikovurderinger.
Det følger nemlig en mørk historie bak ISDS. Mekanismen var opprettet for å forsvare kolonimaktenes økonomiske interesser i tidligere kolonier. Slik ble ISDS ble skapt som en sikkerhetsgaranti for å beskytte investeringer der det skulle oppstå risiko i store endringer i et lands politiske styresett.
Hvis Norfund skal være en pådriver for bærekraftig, rettferdig utvikling, kan de ikke bruke mekanismer som tilhører fortiden. Den “kjølende effekten” til ISDS gjør at land ofte ikke innfører reguleringer fordi et søksmål er så kostbart. ISDS setter en stopper for bærekraftig utvikling, skaper menneskerettighetsbrudd, truer arbeiderrettigheter. Her er noen av de mest kjente søksmålene, for eksempel Vattenfall-saken der den svenske investoren saksøkte Hamburg for å stille høye klimakrav til utbyggingen for å beskytte Elbe-elven fra avfallet som ville bli dumpet fra Vattenfalls kullkraftverk.
Rundt ¼ av alle sakene blir vunnet av investorene. Landene som taper må bøte med enorme summer som kompensasjon. For utviklingsland kan dette ha stor innvirkning på den totale økonomien.
Da Norge fant oljen, fikk vi utvikle petroleumsindustrien på egne premisser. Etter at Energiloven trådte i kraft i 1991, fikk utenlandske eiere stor innflytelse over hvordan energieventyret ble formet her til lands. Strømpriskrisen og de gjemte eierskapsforholdene i norske vindmølleparker er bare noen av konsekvensene av den nye energipolitikken.
Som LO-veteranen Jan Olav Andersen sa i Klassekampen 30. mai, “er vi i ferd med å redusere et lands muligheter til å føre en politikk vi gjerne ville innført i vårt eget land?"
Et mer utdypende intervju med Norfunds samfunnskontakt kan leses her.
Om Norge nå skulle reforhandlet strømavtalene, kunne vi også potensielt bli saksøkt i ICSID av land vi har inngått ISDS-avtaler med. Derfor haster det med å trekke seg helt ut.
Den 2. juni var både Attac og Norfund i Nationen med hver sine innlegg. Norfund kommenterte på hvordan Honduras kun betalte ut en tredjedel av den avtalte gjelden. For å redusere ytterligere risiko, var ICSID veien å gå for dem. Som lederen i Attac, Diego Marin Rios skrev, fikk de store økonomiske fordeler ved å ikke måtte betale skatt de ti første driftsårene. I Norge må lignende prosjekter betale rundt 40%.
Det er tydelig at Norfund nekter å anerkjenne den politiske siden i denne debatten. De ønsker å drive utvikling under premissene til finansmarkedet og handel. Utviklingspolitikken må ta hensyn til mange andre viktige samfunnsspørsmål som ikke kan ignoreres.
Under Arendalsuka 15. august kommer Attac og de andre organisasjonene til å holde et panel om Norfund-Honduras-saken.