Pressemelding 24 september 2020
- Frankrike går foran og viser viktigheten av at også handelsavtaler skal ivareta miljøhensyn. Vi har ikke økologisk rom til halvhjertede «bærekraftskapitler» i handels- og investeringsavtaler som ikke forplikter. Om Norge ønsker å gjøre alvor av bærekraftsmålene, må de også si nei til Mercosur-avtalen, sier leder i Attac Norge, Hege Skarrud.
Sommeren 2019 ble det klart at de 20 år lange forhandlingene om en handelsavtale mellom EU og Mercosur-landene (Argentina, Brasil, Paraguay, Uruguay) gikk mot slutten. Både da og nå står Amazonas i brann.
Reuters melder at ifølge en forsker tilknyttet den brasilianske regjeringen, er antallet branner i Amazonas-regnskogen i august i år antakelig det høyeste på ti år. I Pantanal, verdens største våtmarksområde, har det i løpet av 2020 blitt registrert det høyeste antallet branner siden myndighetene begynte å føre regnskap i 1998. Samtidig er ikke Norges forhandlinger med Mercosur-landene gjennom EFTA ferdige. Norsk sivilsamfunn har hele veien vist motstand.
Frankrike besluttet nylig å ikke ratifisere avtalen. Statsminister Jean Castex begrunner motstanden fredag 18. september med at det ikke finnes tiltak for å bekjempe avskoging, som er et økende problem og truer biologisk mangfold og klima.
I august 2019, på sidelinjen av G7 toppmøtet, sa Frankrikes president Macron at han ikke kunne støtte Mercosur avtalen slik den var da, fordi retningen politikken hadde tatt i mercosur som ikke støttet målene satt i Paris-avtalen. Det refererte særlig til avskogingen i Amazonas.
Særlig sterkt var presset fra bondeorganisasjoner for at Frankrike kom til avgjørelsen å ikke ratifisere avtalen.
- Vi er nødt til å sikre en rettferdig og bærekraftig matproduksjon i all framtid, da kan vi ikke inngå avtaler som verken støtter vår egen eller andre lands matsikkerhet, påpeker leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Kjersti Hoff.
- Vi venter på Venstre og KrF
- En bredde i det norske sivilsamfunn og bondelagene har stått sammen i sin kritikk mot at Norge skal gå inn i en lignende avtale gjennom EFTA-samarbeidet. Vi har gang på gang løftet spørsmål til sittende regjering, og sikret press i opposisjonen. Norges regjering bør følge Frankrikes eksempel og avvise avtalen, som er dårlig nytt for miljø og demokrati på begge sider av blokkene, sier daglig leder i Latin Amerika-gruppene, Åsa Paaske Gulbransen.
Greenpeace, Latin Amerika-gruppene Norge, Spire, Attac Norge, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Handelskampanjen og Bondelaget har siden sommeren 2019 jobbet for å kreve stopp i forhandlingene og at Norge sier nei til den avtalen som nå foreligger.
- Nå venter vi på Venstre og KrF. De posisjonerer seg som henholdsvis miljø- og samstemthetspartiene. Da er de nødt til å følge sine egne prinsipper og gå mot denne avtalen, krever leder i Spire, Julie Christina Rødje.
I den sammenhengen oppretta den franske regjeringen en evalueringskomite sommeren 2019 som skulle se på disse spørsmålene. Komiteen er satt sammen av avhengige eksperter ledet av direktøren for det nasjonale forskningsinstituttet for jordbruk, mat og miljø (INRAE). Komiteen har nettopp levert sin rapport fra dette arbeidet.
Kommisjonen skulle se på alle bestemmelsene i avtaleutkastet som kan ha innvirkning på bærekraftig utvikling. De skulle vurdere effekten av avtalen på klimagassutslipp, avskoging, biologisk mangfold, spredning av grønn teknologi og overgang til lavutslippssamfunn. De skulle også se på hvordan sikre samsvar for alle produkter som forbrukes i EU med miljø og helsestandarder.
- Den norske regjeringen har langt ifra gjort en god nok evaluering før man har stilt seg positiv til EFTAs avtale med Mercosur-blokken. Frankrike har nå gjennomført en konsekvensanalyse av avtalen, som har ledet til at de ikke ønsker å ratifisere. Det burde Norge også gjøre, i samtlige handels- og investeringsavtaler, påpeker Anniken Storbakk, generalsekretær i Handelskampanjen.