Det var en grundig redegjørelse der vi fikk svar på mange sentrale temaer og klart opp i en del løse tråder. Det var derimot en del ting som ikke ble nevnt i like stor grad som vi hadde ønsket, blant annet hvordan handel påvirker norske bønder og forbrukere, klimaavtalen ACCTS og hvordan klima og miljø skal være sentralt i all handelspolitikk.
I redegjørelsen ble det lagt stor vekt på norsk produksjon og hvordan internasjonal handel skaper trygge arbeidsplasser. Det ble derimot sagt lite om matsikkerhet og det å sikre viktig produksjon i sitt eget land. Norske og internasjonale bønder ble ikke nevnt i redegjørelsen.
Avtaler om e-handel, fiskerisubsidier og kritiske mineraler ble dratt frem som ensrettet positive. Avtalen om e-handel er utarbeidet på udemokratisk vis innenfor WTO og kan skape store problemer knyttet til personvern spesielt, og samfunnsutvikling generelt. Dette ble ikke kommentert under redegjørelsen. Fiskerisubsidiavtalen har flere problemer slik den er i dag, som smutthull for fartøy som overfisker og for dårlige vilkår for småskala fiskere og utviklingsland.
Maktubalanse er et sentralt tema innenfor internasjonal handel. I årets redegjørelse ble det sagt at handelsavtaler skaper mer rettferdige spilleregler internasjonalt, dette stemmer i noen tilfeller, men er ikke gitt. For at dette skal gjelde må verdens land ta innover seg maktubalansene i WTO, hvordan store selskaper får spille sentrale roller i avtalene som blir fremforhandlet og hvordan sivilsamfunn ikke har en reell stemme inn i systemet. Ingen av disse temaene ble tatt opp i redegjørelsen. Handelskampanjen mener at det er svært viktig å se på hvilke spilleregler handelen har, og hvordan dette legger føringer og begrensninger på utviklingen til ulike land i verden. For eksempel hvilke varer som blir eksportert og importert av hvilke land, prisene på varene og de historiske fortrinnene tidlig industrialiserte land har. Dagens regler ganger oftest et fåtall, enten et fåtall av land eller et fåtall av mennesker i landet. Slik skaper handel ulikhet både nasjonalt og internasjonalt.
Klima ble også nevnt i liten grad av Regjeringen, selv om det i Lavutslipsutvalget ble lagt vekt på at det trengs klima- og bærekraftsgjennomganger av nye handelsavtaler. NOU 2023:25 anbefaler at «Handelspolitikken utvikles som verktøy i overgangen til et lavutslippssamfunn og en sirkulær økonomi» (s. 17). «Derfor bør de nye årlige redegjørelsene for Stortinget om handelspolitikk også ta for seg hvordan handelspolitikken støtter og hindrer omstillingen til et lavutslippssamfunn.» (NOU 2023: 25, s. 142).
Næringsministeren understreket viktigheten av å ha dialog om handelspolitikken, men nevnte kun næringslivet i denne sammenhengen. Vi håper denne invitasjonen også går til sivilsamfunn i fremtiden, da handelsavtaler påvirker alle både direkte og indirekte.
I debatten om handelspolitisk redegjørelse noen dager senere var det diskusjon på tvers av partier, noe som er svært bra for den demokratiske prosessen. Det ble tatt opp mye interessant, men den generelle tendensen fra talerstolen var stor optimisme for at frihandel kan fikse mange av krisene verden står i idag. Troen på at internasjonal handel, i det formatet vi har i dag, kommer til å løse verdens problemer er ganske naiv. Vi må se nytt på handelssystemet og politikken, og skape mer demokratiske, rettferdige og grønne avtaler som setter “de mange” foran “de få rike”.
Les mer om våre tanker i denne saken i Panorama, og denne saken i Nationen.