Ny metode for å fullføre forhandlingene
Det ble holdt møter i Genève fra 6-12 Mai mellom USA, EU, Kina, India, Brasil, Australia, og Japan. Det var ingen som deltok fra Afrika, Minst utviklede land, ACP (African, Caribbean, Pacific group), eller SVE (small and vulnerable economies).
Tema for møtet var markedsadgang med nye ideer og metoder for å få fremgang i forhandlingene.En hovedkonflikt er at flere utviklingsland vil bruke tidligere avtalte tekster (2008 utkastet) som gir en del fleksibilitet til utviklingsland, mens USA, EU og andre rike land vil finne andre metoder.
Den nye metoden som er bragt på bordet kalles rekalibreringen av doha forhandlingene og er fremma av general direktør i WTO Roberto Azevedo
Modellen som fremmes anklages av sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør – Third World Network- for å fjerne utviklingselementet i forhandlingene – Doha runden er en utviklingsrunde som skal fremme utvikling for utviklingsland, ikke ren markedsadgang for rike land.
Gjennomsnittskutt tjener de rike
Rekalibreringen innebærer at land kutter tollen på jordbruksvarer og industrivarer med gjennomsnittlige kutt og tar vekk fleksibiliteten til å f.eks. verne seg mot import i spesielle tilfeller. Det er ikke gitt noen konkrete tall som skal brukes i en slik formel.
Fleksibiliteten fjernes siden rekaliberingen blir ansett som en allerede betydelig nedjustering av ambisjonene for å fjerne handelsbarrierer.
Forslaget med gjennomsnittskutt og redusert fleksibilitet er ikke fordelaktig for India og Kina og andre utviklingsland.
Et gjennomsnittskutt på toll kan slå hard ut på utviklingsland som India ved å presse ned toll på flere produkter under den nåværende anvendte satsen. Et gjennomsnittskutt vil ikke justeres på samme måte som forslaget i 2008 utkastet der tollreduksjonen er høyere der det er høy toll og lavere der det er lav toll.
Metoden kritiseres, av blant annet Third World Network, for å være en måte der USA og allierte kan få India og Kina til å ta på seg forpliktelser som utviklede land (ikke forbli utviklingsland og ha fleksibiliteten der), og forlate «forløpet» i Doha forhandlingene som det ble enighet om (sette jordbruk først, sammen med NAMA, og GATS og andre saker etterpå).
Jordbruk er viktig
Jordbruk er stridens kjerne i WTO og det blir ingen enighet før det blir enighet her. Jordbruk er en sektor som er svært viktig i utviklingsland og det er en utrolig viktig sektor for fattigdomsreduksjon. Derfor har utviklingsland satt jordbruk først og vil forholde seg til dokumenter som det har vært enighet om tidligere (Rev. 4 for jordbruk og Rev. 3 for industrivarer) siden de inneholder fleksibilitet for utviklingsland.
Fleksibilitet for fattige land
Kine og India vil ikke akseptere et rammeverk som fjerner fleksibiliteten for å beskytte seg mot skadelig import eller verne om spesielle produkter (Special products, Special Safeguard Mechanism for jordbruk, og Specific flexibilites for industrivarer). Dette ble forslått i 2008 utkastet som utviklingsland vil forhandle videre ut ifra.
Vil ikke diskutere internstøtte og eksportsubsidier
På de tre møtene som foregikk i Genève på jordbruk ble det bare diskutert markedstilgang. Dette kan være strategisk for rike landene siden det er her de vil få fordeler. Vanskelige temaer som internstøtte (subsidier til nasjonal produksjon) eksport subsidier og eksportkreditt, som utviklingsland vil at rike land skal fjerne, ble ikke tatt opp.
Kina, India og Brasil ba general direktør Azevedo om det kunne bestemmes hvilket rammeverk de skal legge seg på når det gjelder internstøtte og eksport subsidier, og at dette diskuteres FØR en snakker om markedstilgang.
Les mer:
Third World Network: Concern among developing countries on WTO DG consultations
Live Mint: Discuss local subsidies before import tariffs, India tells WTO
Third World Network: South against Doha "recalicration", jettisoning "devleopment"
