Publisert i Klassekampen 29.Mai 2015
– Slik modellavtalen ser ut i dag, kan ikke vi se at den vil være bra for utviklingsland.
Det internasjonale systemet med tusenvis av bilaterale investeringsavtaler og voldgiftsdomstoler er kaotisk, dysfunksjonelt og dyrt, sier Peter Ringstad. Han er rådgiver for utviklingspolitikk i Kirkens Nødhjelp.
Trekker opp stigen
Regjeringen har sendt på høring et forslag til norske investeringsavtaler. Det vil gi utenlandske selskaper i Norge så vel som norske selskaper som investerer ute, rett til å saksøke vertsstaten for politiske reguleringer som begrenser framtidig profitt. I høringsbrevet skriver næringsministeren at hovedformålet med avtalen er å beskytte norske investeringer i utlandet, men hun argumenterer samtidig at avtalen vil bidra til utvikling i fattige land ved å fremme utenlandsinvesteringer.
Det avviser Kirkens Nødhjelp.
– Flere aspekter av avtalen vil kunne ha negative utviklingskonsekvenser. Vi ser det som negativt at den lar investorer hoppe bukk over nasjonalt rettsvesen og ta tvister og konflikter direkte til en internasjonal domstol, sier Ringstad.
Saksøker utviklingsland
Den foreslåtte avtalen presiserer at et land ikke kan endre på kravene til en utenlandsk investorer, som å stille krav til bruk av lokal arbeidskraft eller lokale råvarer, på en måte som «innskrenker investorens kommersielle frihet».
– Avtalen kan stenge veien for utviklingsland som vil følge etter Norges oljeeventyr. Vi stilte krav til utenlandske investorer om nasjonalt innhold i investeringer, dette vil ikke utviklingsland kunne gjøre med denne modellavtalen, sier Ringstad.
Også Handelskampanjen – en paraplyorganisasjon for medlemmer som Fagforbundet, Natur og Ungdom, Utviklingsfondet, Norges Bondelag og Nei til EU – avviser regjeringens argumenter om utvikling.
– Nei, tvert imot. Denne type investeringsavtaler gjør det vanskelig for utviklingsland å redusere fattigdom, og ikke minst å utvikle sitt eget næringsliv, sier Handelskampanjens leder Heidi Lundeberg.
– Det vi ser med størst bekymring på, er at regjeringen går inn for investor-stat tvisteløsning. Vi ser i stadig større grad at dette hindrer utvikling, ved at multinasjonale selskaper saksøker utviklingsland for å iverksette tiltak som skal bedre miljø eller arbeidsstandarder, gi økte skatteinntekter til landene, eller skape lokale arbeidsplasser, sier Lundeberg.
Saksøker fattige land
Det pågår i dag 252 saker der selskaper har saksøkt stater ved en internasjonal voldgiftsdomstol for brudd på investeringsavtaler.
Her er tre eksempler på saksøkte utviklingsland:
■ Franske Veolia, som blant annet driver avfallshåndtering og transport, har saksøkt den egyptiske staten etter at myndighetene har vedtatt å heve minstelønnen i landet. Høyere minstelønn var et sentralt krav fra demokratibevegelsen i landet under den arabiske våren.
■ Tobakksgiganten Phillip Morris har saksøkt Uruguay for å innføre helsetiltak som blant annet forbyr tobakksselskaper å reklamere eller sponse sportsarrangementer i landet.
■ Et kanadisk/australsk gruveselskap, Pacific Rim, har saksøkt El Salvador etter at de har forbudt gullgruvedrift av frykt for vannforurensing og brudd på menneskerettighetene.
Av Emilie Ekeberg, Klassekampen
