Kronikken sto på trykk i Klassekampen 10 november 2014
I dypeste hemmelighet er Norge med i forhandlinger om en ny handelsavtale – Tisa – som kan få store konsekvenser for framtidig norsk velferdspolitikk.
Basert på lekkede dokumenter fra en forhandlingsrunde i vår, hevder kritikerne at avtalen vil låse landene til privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenester:
- En «fryseklausul» vil forplikte Norge til ikke å innføre nye reguleringer på områder omfattet av avtalen. Det betyr at om en velferdstjeneste først har blitt konkurranseutsatt, vil man ikke kunne ta den tilbake til offentlig drift.
- Landene må lage lister der de tjenestene som ikke skal omfattes av avtalen må stå. Det som ikke står der skal omfattes.
Men overfor Stortinget avviser regjeringen at avtalen kan ha slike konsekvenser: «Når det gjelder de påstandene som har kommet om at en eventuell Tisa-avtale kan tvinge fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlig sektor, er det feil. En Tisa-avtale kan ikke gjøre det. Dette vil være opp til myndighetene selv å regulere», sa utenriksminister Børge Brende (H) da han ble utfordret av Sp i spørretimen.
Krever beviser
Svaret overrasket Liv Signe Navarsete, som sitter i utenrikskomiteen for Sp.
– Jeg er svært overrasket over det tydelige utsagnet fra Brende. Med støtte i lekkasjer fra Wikileaks hevder PSI (Public Services International, internasjonal føderasjon for fagforeninger for offentlig ansatte, red.anm.) det motsatte. Det samme gjør andre, og det lover ikke godt at blant annet Fagforbundet har blitt nektet innsyn i avtalen. Det ligger klausuler i avtaleutkastene som gjør at man ikke kan reversere konkurranseutsetting.
Hun mener regjeringen må rydde opp.
– Med så ulik informasjon fra seriøse aktører opp mot det statsråden sier, ligger det på hans skuldre å komme med beviser for at det han sier er rett. Nå er det ord mot ord, og det kan ikke utenriksministeren leve med, sier hun.
Følger de rødgrønne
Utenriksministeren hevdet overfor Stortinget at regjeringen bare følger opp arbeidet de rødgrønne startet: «Vi viderefører nå det arbeidet som den forrige regjeringen aktivt drev for å få på plass en Tisa-avtale, for å sikre norske bedrifter markedsadgang i mange land.»
Heller ikke det mener Navarsete holder.
– Det var varsel om en oppstart av forhandlinger, men ikke definert noen posisjon. Jeg ville aldri ha støttet det som nå har kommet fram, sier Navarsete, som var kommunal- og regionalminister i Stoltenberg-regjeringen.
Fagforbundet, det største fagforbundet for offentlig ansatte i Norge, har engasjert seg i kampanjen for mer åpenhet rundt Tisa-forhandlingene. Forbundsleder Mette Nord frykter konsekvensene dersom avtalen blir en realitet.
– En tilslutning kan bety at man ikke står fritt til å ta tilbake tjenester til offentlig drift. Vi kan risikere at multinasjonale selskaper saksøker den norske staten, og krever erstatning for tapte inntekter. Det må alltid være slik at det er folkevalgte som kan utvikle eller reversere ut fra politiske skillelinjer i Norge. Folkets interesser skal gå først, ikke kommersielle interesser, sier hun.
Hun mener Stortinget ikke kan vedta en slik avtale alene.
– En avtale som regulerer norsk politikk burde kunne være gjenstand for folkeavstemming, slik vi gjorde med EU-medlemskapet, sier hun.
«Med så ulik informasjon fra seriøse aktører opp mot det statsråden sier, ligger det på hans skuldre å komme med beviser for at det han sier er rett»
Liv Signe Navarsete (Sp).