23.04.2015
Næringsminister Monica Mæland møtte i forrige uke EUs kommisær for det indre marked og EUs handelskommisær som har ansvar for TTIP.
Det departementet gir ut av informasjon på sine nettsider fra møtene er svært begrensa. På møtet mellom Mæland og EU kommisæren for det indre marked uttrykte ministeren støtte for EU sitt arbeid for å lage en ny strategi for forbedret og enklere markedstilgang. Fra møtet om TTIP var Mæland sitt budskap at EU er Norge sin viktigste handelspartner, og vi møter forståelse for at vi trenger informasjon om forhandlingene. Se video
Men hva med informasjon om hva de snakket om?
Norge burde påvirke
Norge burde bruke disse dialogene til å påpeke hvor viktig matstandarder er for oss. At Norge ikke vil godta en avtale med lavere standarder som åpner opp for hormonkjøtt, GMO og kloning, klorvasking, og lavere standarder på matmerking, reststoffer og dyrevelferd. Mæland kan også påpeke at vern av norsk landbruksproduksjon er viktig og vi vil ikke gå på akkord med landbruket for å få en liten økning i fiskeeksporten.
Dette er viktige prinsipper som jeg kunne ønske Næringsministeren kunne bekrefte.
Konsekvenser av TTIP for Norge
En mulig TTIP avtale vil få store konsekvenser for Norge. Regjeringen har ikke tatt et standpunkt om vi skal prøve å koble oss på TTIP avtalen eller ikke. Regjeringen vil vente til forhandlingene er ferdig med å bestemme seg.
Forventa resultat av TTIP på jordbruksvarer er at EU og USA fjerner toll på 94-97% av alle jordbruksprodukter og oppretter kvoter for sensitive produkter (svinekjøtt, meieriprodukter osv.). Det forventes at all toll på industriprodukter fjernes.
Inngår Norge en avtale med USA må vi trolig redusere tollsatser betydelig. Det fører til at vi ikke kan beskytte jordbruket for verdensmarkedspriser og konkurransetrykket vil øke kraftig. Eksportstøtta blir trolig fjerna. Nulltoll på industriprodukter fører til at vi kan lettere eksportere fisk til EU og USA.
"Konsekvensen er dermed fordeler for industri og tap på landbruk"
Hvordan skal Norge forholde seg til TTIP? Norge kan koble seg på avtalen, EFTA kan forhandle frem en bilateral avtale med USA, eller vi kan fortsette uten noen avtale. Men det som kommer til å skje uavhengig av en avtale er at nye direktiver i EU (på f.eks. matstandarder) blir innført i Norge gjennom EØS. Vi kan velge å ikke innføre de, men tradisjonelt har ikke Norge gjort det. Vi har innført flere tusen EU direktiver, og sagt nei kanskje en eller to ganger.
170 vogntog med fisk hver dag
Etterspørselen etter norsk fisk øker. Hvert år eksporteres det mer enn 1.3 millioner tonn sjømat fra Norge til EU. Det tilsvarer 170 vogntog med fisk hver dag i et år. Det ble satt en ny rekord i løpet av de tre første månedene i år og trenden går bare oppover. Det er et spørsmål om vi trenger å uroe oss for tapte eksportinntekter hvis vi ikke blir en del av TTIP.
Forhandler om fisken
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker sier det går mot slutten i forhandlingene om tollfrie kvoter for fisk til EU. Forhandlingene går parallelt med forhandlingene om en ny femårsperiode for norske EØS midler til Europa. Regjeringa har dermed satt kravet om at sluttsummen Norge gir til EU-landa vil avhenge av markedstilgangen for fisken. Det er en stor foredlingsindustri i EU som er avhengig av eksporten fra Norge og vil ha fordeler av flere kvoter til Norge. Fiskeriministeren uttaler til Nationen (22.4.15) at hun oppfatter landene som at de er enige at vi må finne en løsning på kvotene Norge har til EU.
Kilder:
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/170-vogntog-med-fisk-til-eu/id2407027/
https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/diskuterte-ttip-i-brussel/id2406963/
