Norge avslutter bilaterale investeringsavtaler med EØS-land

Sier opp investeringsavtaler med EØS-land

Handelskampanjen var blant organisasjonene som sto bak kravbrevet til Statsministeren om å avslutte Norges avtaler med investor-stat tvisteløsning (ISDS).

Næringsminister Jan Christian Vestre svarte 24. august 2022 med at regjeringen har gjort en vurdering å at de skal si opp Norges BITs med EØS-land. Nesten alle BITs som Norge har inngått (unntatt Kina og Madagaskar) inneholder ISDS . Se oversikt i kart her.

Vurderingen kommer etter at majoriteten av EU-landene har inngått en plurilateral avtale om å avslutte BITs mellom EU-land.

En bilateral investeringsavtale er laga for å fremme investeringer og beskytte investorer i utlandet. Avtalene inneholder ofte ISDS som er veldig kontroversiell da det åpner for private søksmål mot staten på bakgrunn av avtalen, og ikke nødvendigvis lovene i landet.

Norge har per dags dato 14 BITs. Regjeringen melder at de allerede har sagt opp avtalen med Romania fra juli 2022. Da gjenstår det syv avtaler med disse landene: Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn.

Vil ISDS fortsatt gjelde?

Selv om avtalen med Romania er sagt opp betyr ikke det nødvendigvis at ISDS-mekanismen slutter å virke: For investeringene som ble gjort før avtalen ble sagt opp så er de beskyttet i 15 år etter avtalen avsluttes.

På forespørsel fra Handelskampanjen om dette svarer imidlertid Næringsminister Vestre, 26. okt 2022, at "Norges utgangspunkt er at de bilaterale investeringsavtalene som sies opp ikke skal kunne benyttes som grunnlag for nye tvister etter at oppsigelsesavtalene har trådt i kraft. Et eksempel på en slik løsning kan finnes i oppsigelsesavtalen med Romania, se lenke. Her fremgår det at den bilaterale investeringsavtalen ikke kan anvendes som grunnlag for å iverksette ny voldgiftsbehandling etter at oppsigelsesavtalen trer i kraft. Med «ny voldgiftsbehandling» menes alle saker der et voldgiftstribunal ikke er opprettet."

Hva er planen videre?

Investeringsavtaler med ISDS var opprinnelig et verktøy for å beskytte investorer som investerte i usikre stater. EU/EØS-landene har rettsikkerhet og investorer kan bruke nasjonale domstoler hvis det er behov for det. Spørsmålet er dermed hva som er planen videre etter avtalene er sagt opp.

EU har lenge arbeidet med å få på plass et tvisteløsningstribunal i EU som skal erstatte de ad-hoc tribunalene i ISDS avtalene. Kanskje er det noe slikt regjeringen ønsker å koble seg på etter avtalene er sagt opp?

Handelskampanjen sendte 2. sept 2022 brev til næringsminister Vestre for å avklare Regjeringens posisjon på investeringsavtaler. Vestre svarte 26. okt 2022 at Regjeringen ikke har "anledning til å dele nærmere informasjon om forhandlingene" ettersom arbeidet fremdeles pågår.

Han skriver videre at "Vurderingen av Norges BITs med andre EØS-land ble igangsatt på bakgrunn av beslutningen tatt av en majoritet av EU-land om å inngå en plurilateral avtale om oppsigelse av BITs mellom EU-land. Norge har foreløpig ikke foretatt en vurdering av hvorvidt Norges BITer med land utenfor EØS skal sies opp."

Kilder:

https://www.regjeringen.no/no/...