Kronikken sto på trykk i Dagbladet 19. september 2016
Skrevet av Tore Myhre, avdelingsdirektør i NHO
Verden trenger flere og bedre handelsavtaler for å sikre vekst og arbeidsplasser. Tjenestesektoren er sterkt voksende og vi trenger derfor TISA (Trade in Services Agreement).
Attacs leder, Petter Slaatrem Titland, går 9. september i Dagbladet til frontalangrep mot handelsavtaler generelt og TISA spesielt. Han mener at: «Det er en svært lite demokratisk sivilisasjon vi ser stige opp av TISA-avtalen». Han sauser sammen en hel rekke udokumenterte påstander og skaper et villedende inntrykk av hva både TISA og internasjonale handelsavtaler handler om.
Det er ikke måte på hvilken elendighet TISA vil føre med seg: Ny finanskrise, dårligere omstilling, dårligere velferd og attpåtil skal vi ikke kunne fremme fornybar energi. Det er vanskelig å ta påstandene alvorlig - men de kan nesten ikke forbli uimotsagt.
TISA handler om å få til en avtale om handel med tjenester mellom 50 WTO-medlemmer. Grunnen er at det har vært stillstand i WTO-forhandlingene i lang tid, og de gamle reglene er fra 1995. Med den raske utviklingen innen internasjonal handel er det behov for å tilpasse de internasjonale reglene på dette området. De landene som er interesserte i å forbedre avtaleverket innen tjenestesektoren har derfor tatt initiativ til å etablere en egen avtale. Det er håp om at forhandlingene blir ferdige i år.
Handel med tjenester er en svært viktig del av den globale økonomien. Globalt utgjør tjenester rundt to tredjedeler av BNP og rundt 25 prosent av handelen. Om man tar med tjenestekomponenten i handel med varer, utgjør handel med tjenester nærmere 50 prosent av verdenshandelen. TISA har som mål å fjerne eller redusere diskriminering som hindrer tjenesteytere fra ett land å levere tjenester i et annet land på de sektorene der kommersielle aktører allerede har adgang.
Norske eksportører kan for eksempel møte krav om visum- og arbeidstillatelse som gjør det vanskelig å sende norske eksperter for å utføre installasjon og service på høyteknologisk utstyr. Andre kan møte særskilte kvalitetskrav for personell som har til hensikt å beskytte lokalt ansatte, selv om norske bedrifter har best kunnskap og kan utføre oppgavene på en bedre måte. Med Norges høye kostnadsnivå ligger ofte bedriftenes konkurransefortrinn i å levere svært høy kompetanse og kvalitet. Da må de også kunne benytte egne folk som del av en eksportpakke. Det er en klar utvikling at varer og tjenester henger tett sammen, nettopp fordi mange av våre produkter krever høyteknologisk kompetanse både for å monteres, brukes og vedlikeholdes.
Norge er i stor grad avhengig av handel med utlandet. Omkring halvparten av den norske eksporten er tjenester, dersom eksport av olje og gass holdes utenfor. Samlet utgjør tjenesteeksporten om lag 20 prosent av fastlands-BNP. Denne andelen har økt de siste ti årene, og vi forventer at den vil øke ytterligere fremover. Særlig i en tid der vi skal omstille økonomien til å bli mindre avhengig av olje og gass er det viktig å satse på nye varer og tjenester og sørge for at vi har markedsadgang for disse. Digitalisering og automatisering av vareproduksjonen innebærer også at tjenesters andel av verdensøkonomien bare vil øke fremover.
Dagens norske tjenesteeksport er først og fremst havbasert. Så mye som to tredjedeler kan knyttes til maritim virksomhet og offshorevirksomhet. Eksport av varer og tjenester fra sjømatnæringen har økt kraftig de senere årene. I tillegg har det vært en markant vekst i eksporten av IKT-, finans- og reiselivstjenester, noe som har ført til at norsk tjenesteeksport er noe mer differensiert enn før.
Selv om Attac nærmest spår sivilisasjonens undergang dersom vi får TISA, skal avtalen ikke overvurderes. Det er mange faktorer som spiller inn når bedrifter velger å etablere seg i andre land eller prøver å eksportere til nye markeder. Det viktigste er at markedene er attraktive for bedriftene, hva gjelder salgspotensial, produksjon og rammevilkår. TISA utgjør kun et lite bilde i de helhetsvurderingene bedriftene gjør seg. Men dersom TISA kan bidra til at det blir enklere å gjøre business, vil dette være bra for investeringer, utvikling og vekst og til syvende og sist for hele verdensøkonomien. I mange land eksisterer det fremdeles stor grad av proteksjonisme der man prøver å beskytte egne bedrifter.
Om lag 70 prosent av norsk tjenesteeksport går til Europa. Norge har gjennom EØS-avtalen i prinsippet fri handel med tjenester og fri rett til etablering av næringsvirksomhet i andre EØS-land. Dette påvirkes ikke av TISA. Men selv om Europa forblir det viktigste eksportmarkedet fremover, er det forventet en høyere vekst i fremvoksende økonomier, særlig i Asia. Her kan bedrifter oppleve utfordringer knyttet til eierskapsreguleringer, selskapskontroll og mangel på investeringsbeskyttelse. På lengre sikt kan derfor TISA være viktig fordi deler av eksportveksten er forventet å komme i markeder utenfor Europa der det eksisterer mange handelsbarrierer. Det er også et mål at flere land blir med i TISA og at avtalen forhåpentligvis kan bli en del av en ny WTO-avtale.
Internasjonal handel har vært svært bra for Norge de siste tiårene. Vi har fått stadig bedre priser på de råvarene vi eksporterer, samtidig som de forbruksvarene vi importerer har blitt billigere. Gode internasjonale rammebetingelser for handel vil bidra til vekst og utvikling globalt. Mer proteksjonisme og handelshindre vil bidra til stagnasjon og ytterligere økonomiske problemer. I den omstillingsprosessen vi er inne i nå blir tjenester stadig viktigere og da må ikke norske eksportører ha dårligere rammevilkår enn våre konkurrenter. Derfor er det viktig at regjeringen deltar aktivt i TISA-forhandlingene og arbeider for at vi får en god avtale.