Digital handel- hvordan storselskapene skal få tilgang på din data
I oktober hadde Handelskampanjen besøk fra en ekspert på e-handel og personvern, juridisk rådgiver ved Third World Network, Sanya Reid Smith. Hun er bekymret for at kravene fra noen WTO-land i e-handel diskusjonene ikke handler om e-handel i det hele tatt, men om å gjøre det lettere for de store teknologiselskapene å få kontroll over den verdifulle dataen som generes av oss i den digitale økonomien.
Det dreier seg i hovedsak om krav fra blant annet USA og Japan om at all data skal kunne flyte fritt mellom land, og at land ikke skal sette krav om å lagre denne dataen lokalt. Hvis all data skal flyte fritt vil den dataen du generer ved å bruke internett eller internettoppkobla produkter kunne sendes hvor som helst i verden og kan underlegges svakere personvernregler enn de som er nylig utvikla i EU med GDPR.
Japan ønsker også å hindre myndighetenes mulighet til å sjekke kildekoder og algoritmer. Dette kan være svært alvorlig da tilsynsmyndigheter må ha muligheten til å sjekke om produkter fungerer som de skal, om spillmaskiner gir en sjanse for å vinne eller om biler slipper ut mer utslipp enn de skal.
Handelskampanjen skal delta i en referansegruppe som skal gi innspill til regjeringens posisjoner i WTO på e-handel. Det gleder vi oss til!
Les mer her
Bilde: selvkjørende biler fra Google er gjort mulig gjennom massiv datainnsamling og maskinlæring der brukere av Google har trent opp bilene til å kjenne igjen blant annet skilt og syklister. Av: Grendelkhan
EFTA- Indonesia handelsavtale kan hindre kopimedisin
EFTA, og dermed også Norge, har konkludert en handelsavtale med Indonesia (ikke signert enda). Vi har vært i tett dialog med de norske forhandlerne for å avklare om avtalen inneholder strenge patentregler som vil redusere tilgangen på kopimedisin. I EFTA forhandlinger er Sveits en pådriver for strenge patentregler.
Strenge patentregler, såkalte TRIPS +, innebærer å utvide patentperioden utover det som er kravet i WTO på 20 år (patent periode utvidelse), å forhindre markedsgodkjennelse for kopimedisin av en patentert medisin (patent linkage), og ved å forby bruken av tilgjengelig farmasøytisk testdata for å registrere et konkurrerende produkt (data eksklusivitet).
I WTO har spesielt Utviklingsland fleksibilitet til å implementere patentregelverk i forhold til sitt eget regelverk. Det er fordi tilgang på billig kopimedisin er helt avgjørende for de fattigste, men også for myndighetenes mulighet til å sette motkrav mot de store farmasøytselskapene.
I følge de norske EFTA forhandlerne går ikke Indonesia handelsavtalen lenger enn det som ligger i TRIPS Art. 39.3. (WTO). Dette er bra siden WTO ikke har regler som krever at testdata skal holdes hemmelig. Det som er bekymringsverdig er at avtaleutkastet krever at landene ikke skal behandle søknader om kopimedisin før en periode definert i nasjonal lov.
Dessverre har Indonesia et lovverk som sier at en kopimedisin ikke er tillat før patentet er gått ut (patent linkage). Lovverket til Indonesia er kontroversielt og begrenser fleksibilitet i å gi tilgang på medisin.
Vi krever av regjeringen at norske handelsavtaler ikke inneholder strengere patentregler (TRIPS +) på medisin som kan ende med låse Indonesias lovverk i fremtiden.
Les mer her
Bilde: Apotek i Brasil er kopimedisin merka med bokstaven "G" og står for over 20% av medisinsalget. Av. Wikipedia commons.
WTO reform - hva er interessene bak
WTO reform er det store om dagen i WTO sammenhenger. Det er dog uklart hva de ulike landene legger i det. Det er USA som presser det hele gjennom ved å blokkere utnevnelsen av medlemmer til tvisteløsningsorganet i WTO (og dermed paralysere det), og ved å enten blokkere forslag i WTO eller ikke delta aktivt i forhandlinger. EU og andre industriland (inkludert Norge) slenger seg på bølgen og vil gjerne reformere WTO. Men hvilken krise er det som skal løses og for hvem?
Fra EU og de industrialiserte landene sin side må WTO reformeres for å følge med i den endrede økonomien, det betyr nye avtaler for å avregulere f.eks. e-handel. Store teknologiselskaper ønsker tilgang på data og ønsker å kunne sende denne dataen hvor som helst i verden. Det betyr at det ikke skal være mulig å kreve at data produsert her skal lagres regionalt og følge EUs personvernregler.
Flere utviklingsland, spesielt Afrikagruppen, er skeptisk til hvordan en slik avregulering vil tjene dem, da de ikke kan delta i teknologikonkurransen og de vil dermed bare gi fra seg det verdifulle i denne økonomien; dataen fra innbyggerne.
Sivilsamfunnet og majoriteten av utviklingslandene ønsker også endring av WTO, men på andre premisser. Her er det snakk om å endre de urettferdige reglene som allerede er inngått som hindrer utviklingsland i å bruke de samme strategiene som industriland har brukt. Det betyr større fleksibilitet til å verne sårbar produksjon mot import (spesiell beskyttelsesmekanisme), eller krav om at investorer må bruke en andel nasjonale innsatsvarer eller arbeidere (i en periode) for å bygge opp en industri eller produksjon (lokalt innhold), eller større fleksibilitet til å subsidiere egne bønder og fattige konsumenter fra egen matproduksjon (offentlige matlagre).
Ingen av de overnevnte mekanismene ligger på bordet i diskusjonen om en WTO reform.
Bilde: WTO medlemsland: mørk grønn: medlem, lys grønn: medlem av EU og dermed medlem, blå: observatør, grå: ingen data. Av: wikipedia commons.
