I stedet for tradisjonell statistikk basert på import/eksport, har OECD og WTO utviklet en database for handelsstrømmer hvor merverdi tilføres land hvor produksjonen av varer eller tjenester skjer – såkalte «Trade in Value Added Indicators».
Indikatorene skal vise at produkter i stadig større grad er «laget i verden» i stedet for å være laget i et enkelt land, skriver Utenriksdepartementet.
I følge økonom Erik Reinert er ikke dette noe nytt, og påpeker at det ikke bringer til veie noe ny nyttig informasjon: «Vi blir ikke så veldig mye klokere av denne måten å se tallene på. Både Mexico og Tyskland har mye foreign value added (verdiskapning importert fra utlandet) i sin eksport, men i Mexico består den lokale verdiskapningen av enkle og ikke-mekaniserbar produksjon med svært lave lønninger. I Tyskland derimot er det høyteknologi og høye lønninger som settes til de importerte komponentene. To tilsynelatende sammenlignbare fenomener skjuler svært forskjellige realiteter».
Det ligger mye tom retorikk i det nye initiativet, sier Reinert. Det påpekes f. eks. fra OECDs side at det nye initiativet viser hvordan proteksjonisme vil skade et lands konkurranseevne – noe som videre brukes som argument for mer frihandel. Det er ikke mulig å lese dette ut fra de nye tallene, i følge Erik Reinert.
Det er derimot en interessant konklusjon at store råvareprodusenter som Australia, Brasil og Canada blir tapere i et slikt datasett, noe som kan gi landene motivasjon for å bevege seg høyere opp i verdikjeden. Dette har Erik Reinert påpekt lenge:
«Her innrømmer man faktisk problemene med råvarefella, og løsningen er den samme som min: begynn å industrialisere råvarene selv. Det høres jo så enkelt ut å "move up the value chain" (verdkjeden), men det har i alle historiske tilfeller krevd noe helt annet enn frihandel».