Ifølge regjeringen vil avtalen sikre norske selskaper markedsadgang for industrielle varer, jordbruksvarer og fisk, patentrettigheter og etableringsrett. Dette betyr blant annet at norske oljeselskap og vasskraftselskap er velkomne inn i verdens største regnskog, Amazonas. Det betyr også at norske bedrifter får ytterligere tilgang til fiskeoljeindustrien i Peru, en industri der selskaper med norske eierinteresser allerede er anklaget for miljølovbrudd (sak i NRK 09.11.2011). Hvor er det blitt av de norske tradisjonene om å støtte opp om urbefolkningens rettigheter og forholdet mellom miljø og utvikling?
Norske utvinningsinteresser vs. urbefolkningen i Peru
Sommeren 2009 demonstrerte en samling av åtti urbefolkningsorganisasjoner mot en rekke bestemmelser som åpner for etablering av oljeutvinning og gruveindustri i Amazonas. Årsaken til at organisasjonene engasjerte seg var at industrien medfører nedhogging av regnskog og ødeleggelse av urbefolkningsgruppenes miljø. Den vil også føre til betydelige utslipp av CO2 til atmosfæren. Under demonstrasjonen ble tretti urfolk drept i sammenstøt med militære styrker i Peru. Disse bestemmelsene ble utviklet for å muliggjøre frihandelsavtalene peruanske styresmakter har framforhandlet de siste årene der Norge har vært en av de sentrale forhandlingspartnerne.
Samsvarer dette med de norske milliardinvesteringene i bevaring av regnskog? Og hvor er det blitt av de norske tradisjonene om å støtte opp om urbefolkningens rettigheter?
Norske fiskeinteresser vs. helse og miljø
Fiskeri og sjømat, spesielt markeds- og ressurstilgang for oppdrettsfisk, er en hovedprioritet for den norske regjeringen. På grunn av en stadig voksende oppdrettsnæring er behovet for fiskemel og fiskeolje mye større enn det vi klarer å hente ut av våre egne havområder. Det meste av importen stammer fra de store fiskeriene utenfor Sør-Amerikas vestkyst, deriblant i Peru, og tilgangen til disse ressursene skal sikres gjennom frihandelsavtalen. I avtalen krever Norge fri tilgang til oppkjøp av fôr og ressurser, fri rett til etablering og fri adgang til de kjøpesterke markedene i alle land for norsk oppdrettsfisk. Konsekvensene kan bli dramatiske for folk og natur i Peru som har en regjering som godtar slike krav fra et ressurshungrigeland som Norge.
Dersom vi ser til Chile, som er lik Peru på mange områder, har norske interesser i oppdrettsnæringen (Cermaq og Marine Harvest) bidratt til overforbruk av medisiner, forurensing av villaksstammen i Stillehavet helt opp til Alaska, og spredning av lakselus og laksesykdommer. Dette har ført til kollaps i en hel næring, med dype konsekvenser for arbeidere og lokale fiskere.
Et av hovedmålene for Norge er tilgang til fiskefòr. Fordi Norge er nettoimportør av fiskefor, som betyr at vi importerer mer fiskefòr enn vi produserer fisk, bidrar ikke norsk oppdrettsnæring til verdens matvareproduksjon. Tvert imot. Den gjør det motsatte av det Jesus en gang gjorde; den gjør tre fisker om til én.
Samsvarer dette med den norske regjeringens hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land?
Kontroversielle temaer
I tillegg til markedsadgang og kampen om ressursene er det andre tema som inkluderes i avtalene. I avtalen med Peru ønsker for eksempel Norge et forbud mot bruk av antidumpingtiltak. Dette er et av de få virkemidlene utviklingsland kan benytte seg av når de blir utsatt for billige varer fra utlandet som ødelegger for lokale markeder. Antidumpingtiltaket ble fremforhandlet i WTO der den fikk konsensus fra flere andre utviklingsland. Peru ønsket heldigvis ikke å avtalefeste forbudet mot antidumpingstiltaket i frihandelsavtalen. Men hvorfor inkludere Norge forbud mot antidumpingtiltak i frihandelsavtalene?
Samsvarer dette med regjeringens Soria Moria erklæring om ikke å ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssamfunn?
Åpenhet
I 2007 og 2008 fremforhandlet Norge gjennom EFTA frihandelsavtalen med Peru. Forhandlingene foregikk i stillhet og signeringen ble ikke annonsert av den rød-grønne regjeringene. Dette til tross for at regjeringen i følge erklæringen Soria Moria skulle samarbeidet for større åpenhet og inkludering av stortinget rundt internasjonale avtaler. I uttalelser fra regjeringen, insisterer Nærings- og handelsdepartementet på at forhandlinger om frihandelsavtaler hemmeligholdes av respekt for forhandlingspartneren, og at dette er generell praksis hos alle land. Norges inkludering av kontroversielle temaer i handelsavtalene gir imidlertid grunn til å spekulere i hvorfor Norge og EFTA ønsker konfidensialitet i forhandlingene.
Samsvarer hemmeligholdet med regjeringens lovnad om mer åpenhet og demokrati i norsk politikk?
På samme måte som frihandelsavtalen med Colombia får denne avtalen konsekvenser for miljøet, urbefolkningen, arbeidsfolk og lokalnæringene. Men i motsetning til Colombiaavtalen, der sivilsamfunnet har tvunget fram debatt og informasjonstiltak, har avtalen med Peru gått gjennom uten særlig debatt om konsekvenser eller prosess. Vi er helt avhengig av at Stortinget setter seg inn i frihandelsavtalene og går i dybden på hvilke konsekvenser disse avtalene har for befolkningen i de landene det forhandles med. Selv om sivilsamfunnet i Norge flere ganger har oppmuntret komiteene til å reise debatt om frihandelsavtalen, har avtalen med Peru nå gått gjennom på Stortinget uten at noe er blitt gjort eller hørt.
For at frihandelsavtaler skal få en skikkelig gjennomgang på Stortinget må; utkast til norske forhandlingsstandpunkt offentliggjøres og gjennomgår en demokratisk behandling, samt at Norge offentliggjør forhandlingspartneres krav til Norge; det gjennomføres uavhengige konsekvensanalyser med et økonomisk, sosialt og miljømessig perspektiv, av avtaler det forhandles om; avtaleutkast sendes ut på offentlig høring; og avtaler ikke inngås dersom en stor bredde av sivilsamfunnsorganisasjoner i landet det forhandles med, går imot avtalen.