Oversatt av Marte Dæhlen
I 1996 ble det imidlertid stilt spørsmål ved investorstat tvisteløsningen og hvilke konsekvenser investorenes rettigheter ville få på norske myndigheters politiske handlingsrom. Når den multilaterale investeringsavtalen MAI ble kontroversiell ble det vanskelig å forsvare BITS [nettopp] på grunn av den potensielle konflikten mellom investeringsbeskyttelse på den ene siden og offentlige interesser på den andre.
Den sosiale mobiliseringen – inklusiv fagbevegelsen – mot MAI avtalen skapte en sterk og vedvarende allianse som først resulterte i Nettverket mot MAI, deretter Nettverket mot Markedsmakt og for Demokratisk Styring og til slutt Globaliseringskonferansen – Norges Sosiale Forum (som faktisk arrangerte sin første konferanse før det første WSF) og Handelskampanjen.
Når nyheten om at Nærings- og handelsdepartementet i all stillhet ville reintrodusere BITS politikk lekket i juli 2007, var reaksjonene blant regjeringspartiene så vel som sivilsamfunnsorganisasjonene sterke og prosessen ble med en gang mer inkluderende. En interdepartemental komité som skulle vurdere fordelene og ulempene ved investeringsbeskyttelsesavtaler ble nedsatt. Deretter ble en rapport sammen med et nytt forslag til modellavtale for BITS sent på høring i januar 20082.
Siden rapporten understreket modellavtalens betydning for bærekraftig utvikling så vel som beskyttelse av norske investorer, inviterte sivilsamfunnsorganisasjonene sine kollegaer fra sør til å sende sine kommentarer. Og det gjorde Via Campesina, Third World Network, UNCTAD og South Centre3. SV og Sp fikk også regjeringen til å invitere til åpent seminar på Stortinget 7. april 2008.
Seminaret, høringsuttalelsene, intensiv lobby og offentlige kampanjer gjorde det vanskelig for regjeringen å fortsette med [ratifisering] av modellavtalen. Selv om modellavtalen innebar interessante nyvinninger for eksempel i forhold til mål og gjennomsiktighet4, overbeviste sivilsamfunnsorganisasjonene mange om at den var uballansert. Næringslivsgruppene var på sin side også misfornøyde med modellavtalen fordi den etter deres syn ikke ga de nok beskyttelse5.
I juni 2009 konstaterte regjeringen at den ikke ville bruke modellavtalen, og det har den ikke den dag i dag.
1 Se: http://www.unctad.org/Templates/Page.asp?intItemID=2344&lang=1
2 Muntlig informasjon fra Helen Bank og Aksel Nærstad; Government of Norway, Model for investment agreements – general review. Letter to business and civil society organisations, Ref. 200704830-2/MIR, 7 January 2008, http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2008/Horing---Modell-for-investeriinengsavtaler/-4.html?id=496026.
3http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/horinger/horingsdokumenter/2008/horing---modell-for-investeringsavtaler/horingsuttalelser.html?id=496023
4 Se the response of G. Van Harten to the consultation, who applauded the that draft would “enhance transparency in the arbitration process, provide for greater precision in the definition of substantive standards, provide for check against forum-shopping, and ensure that investors undertake reasonable efforts to pursue domestic remedies before filing a treaty claim”. See also L.E.Peterson in IISD’s Investment Treaty News, 27 March 2008, http://www.investmenttreatynews.org.
5 D.Vis-Dunbar, Norway shelves its draft model bilateral investment treaty, in Investment Treaty News, 8 June 2009.