- Data er et råmateriale som selskaper utvinner
Informasjonen du gir fra deg på nett eller mobil er ekstremt verdifull. Denne «dataen» blir lagret, satt sammen, brukt og solgt av teknologiselskapene over landegrensene. Alle søk du gjør, alle tomler og hjerter du trykker på, til og med hvor lenge du ser på et bilde er data som sier noe om dine preferanser og svakheter. Denne dataen brukes til markedsføring, kredittvurdering, forsikringsprising eller overvåking på jobben. Du produserer enorme verdier med alle trykk du gjør. Derfor er de fleste app’er gratis. Du er selv produktet.
- Personvernet er truet
Land har forskjellig personvern. I Europa blir personvern sett på som en rettighet. I USA blir personvern sett på som et konkurransefortrinn for de selskapene som velger å tilby det. Dersom selskaper kan sende data over landegrenser eller lagre i usikre «skyer» utfordres personvernlovene. Flere handelsavtaler kan få krav om «fri flyt av data». Norges regjering støtter per i dag initiativer som kan føre til mindre kontroll over personsensitiv data.
- Kunstig intelligens er ikke sci-fi
Data er den nye oljen, og «kunstig intelligens» er maskinlæring. Det vil si at enorme mengder data blir samlet sammen og matet inn i algoritmer. Algoritmene gjør datamaskiner i stand til å forstå, analysere og forutsi verden de beveger seg i. Uten eierskap til og kontroll med data kan man ikke utvikle denne nye teknologien. De største teknologiselskapene investerer opptil 500 milliarder kroner i maskinlæring de neste årene. Forretningsideen er at maskinlæring kommer til å styre samfunnsutviklingen.
- Teknologisk suverenitet og demokrati henger sammen
Hvis Google eier teknologien og infrastrukturen for førerløse biler, hvordan kan vi ha offentlig transport i framtiden? Teknologigigantene kan snart sette premissene innenfor store deler av offentlig sektor. Helse, utdanning, post og søppelkjøring er andre sektorer som kan bli dominert av teknologiselskapene.
- Teknologigigantene betaler ikke skatt
Skattesystemet vårt brister som følge av teknologisk utvikling og kreative selskapsstrukturer. Derfor betaler Apple 0,005 prosent skatt i EU. Utviklingen av digitaløkonomien gjør skatterettferdighet enda viktigere. Enhetlig skattlegging, «Google-skatt» og nedkjemping av skatteparadisene kan redusere ulikhet og gi fellesskapet flere ressurser til å gjøre verden til et godt sted å leve.
- En offentlig digital industripolitikk gjør en annen verden mulig
Digital industripolitikk skiller seg ikke så mye fra annen industripolitikk, men det krever politikk og satsing på offentlig utdanning og forskning innen sektoren. Offentlig eierskap av infrastruktur og råmateriale (data), åpen kildekode, samt deling av immateriell kunnskap og teknologi kan utvikle det lokale næringslivet, utvikle nye offentlige tjenester og sette demokratiske prinsipper foran profitthensyn.
