FNs globale bærekraftmål 14.6 om å forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske gir Verdens handelsorganisasjon (WTO) et tydelig mandat å gjøre noe med problemene med fiskerisubsidier, samtidig som FN poengterer at ”en hensiktsmessig og effektiv særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier”.
Allikevel retter seg avtalen overhodet ikke mot alle de store industrialiserte flåtene, som er ansvarlige for overfisket av verdens hav, samtidig som den bryter med lands suverene rettigheter under United Nations Convention on the Law of the Sea (UNCLOS).
FNs tekst om bærekraftmål 14.6 sier ikke noe om de rapportringskrav som er inkludert i WTOs avtale om fiskerisubsidier. Det er FNs traktater og institusjoners ansvar å vurdere bærekraften i fiskeriforvaltningen. Forslaget fra MC12, der land skal rapportere om sin fiskeriforvaltning til WTO for å kunne fortsette å subsidiere, vil kun hjelpe de ressurssterke flåtene i rike land, selv om det ikke er disse landene som virkelig trenger subsidiene. Flere utviklingsland har ikke den samme kapasiteten til å overvåke alle fiskeriresurser i sine havområder. Det gjør kravet om rapportering svært urettferdig, samtidig som det ikke er i samsvar med FNs mandat.
Lydopptak
Lytt til møtet i sin helhet her: Fisheries Subsidies and Sustainable Development: Meeting the Mandate.
