President Obama besøkte den årlige internasjonale handelsmessa i Hannover i Tyskland for å promotere TTIP avtalen.
Protesten var organisert av den såkalte «anti-frie-handelsalliansen» i Tyskland som samler organisasjoner, fagforeninger, miljøgrupper og religiøse grupper.
Det har tradisjonelt sett vært stor aksept for frihandel i Tyskland – to år siden støtta 88 % av tyskere frihandel generelt, men nå er andelen halvert.
Lavere forbrukerstandarder
Hovedbekymringen som forklarer tyskernes endrede holdning er frykt for lavere standarder på produkter, forbrukerbeskyttelse og arbeidsmarked. Bare 12 % trur avtalen kan gi positiv effekt for forbrukerbeskyttelse.
I USA er støtten for frihandel høyere – 82% - men det er usikkerhet rundt TTIP. 18 % av amerikanerne går imot TTIP, mens 15 % støtter den.
Industrien kan vente lite
Hovedargumentet for TTIP er harmonisering av standarder. USA har ingen generell industristandard, hver stat har sine regler, og det er 17 konkurrerende sertifiseringsorganer. Industrien har blitt lovet at kvalitets- og sikkerhetsstandarder skal bli godkjent hos begge parten – gjennom TTIP – og vil dermed gjøre det lettere for et tysk selskap å eksportere til USA.
Men det ser dårlig ut.
Det har vært forhandlinger i snart 3 år. Etter siste forhandlingsrunde i februar uttalte EUs handelskommisær Cecilia Malmstrøm at det er fremgang på bilstandarder - det er enighet på bilseter og frontlykter.
Det er ikke stort etter 3 års forhandlinger.
Innenfor ingeniørarbeid og maskineri er det lite fremgang, og EU kommisjonen har foreslått å ekskludere dette fra avtalen.
Mister støtte hos de små- og mellomstore bedriftene
I den føderale foreningen for mellomstore bedrifter i Tyskland (BVMW) tviles det på at TTIP vil gi fordeler. 62 % av de små- og mellomstore bedriftene har en «snarere negativ» eller «svært negativt» syn på TTIP.
Det kan være lite å hente for små- og mellomstore bedrifter når markedene blir større fordi anbudene skal legges ut internasjonalt og konkurransen der er større.
Vanskelig å forene standarder
Harmonisering av standarder er et tema fordi USA nesten ikke bruker internasjonale standarder – som ISO eller internasjonale standarder for motorindustrien – som de fleste andre land gjør.
Det er vanskelig å komme til en enighet.
En studie gjennomført i 2014 av Universitet i Michigan i USA, kom det frem at veiene og forholdene i USA og EU er så ulike at felles standarder ikke vil øke sikkerheten.
Foreningen for Europeiske billeverandører (CLEPA) er for TTIP, men advarer mot å innføre amerikanske standarder på bremser for tungtransport da det ikke er trygt nok.
TTIP reguleringsråd
Det kan hende det ikke blir noen store gjennombrudd i forhandlingene for å forene standarder.
Men det er likevel grunn for selskaper å støtte TTIP. I TTIP foreslås det et reguleringsråd for samarbeid - Regulatory Cooperation Council – som skal diskutere og lage fremtidige standarder, og presentere dette til de ulike styresmaktene.
Dette kan bli en potensiell trussel for demokratiet da fremtidige lover skal gjennom reguleringsrådet i TTIP først – for å sjekke at loven ikke hinder handel.
Motstand mot investor-stat søksmål i TTIP
I rapporten fra London School of Economics på oppdrag fra den britiske regjeringen om investor-stat tvisteløsning i TTIP:
- «Det er liten grunn til å tru at investeringskapitelet vil gi Storbritannia noen økonomiske fordeler»
- «Det er liten grunn til å tru at investeringskapitelet vil gi Storbritannia noen politiske fordeler»
- «Det er grunn til å tru at investeringskapitelet vil gi Storbritannia betydningsfulle økonomiske kostnader»
- «Det er noen grunn til å forvente at investeringskapitelet vil påføre betydningsfulle politiske kostander for Storbritannia».
Storbritannias tidligere utenriksminister for handel og industri (under Margaret Tatcher) og nå konservativ stortingsmedlem, uttaler sterk kritikk mot investor-stat i TTIP.
Jeg trur på frihandel, og vil alltid gjøre det. Jeg støtta automatisk TTIP når den kom siden jeg antok at det var en frihandelsavtale. Jo nærmere jeg ser på avtalen, jo mer bekymra blir jeg." Stortingsrepresentant konservativt parti, Peter Liley