Kronikken sto på trykk i Dagbladet 9.9.2016
Skrevet av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac
TTIP-avtalen er som en zombie. Den fortsetter å gå selv om den er død, var vår kommentar til kollapsen. Men opp av den tomme graven til TTIP-avtalen stiger flere handelsavtaler som truer demokrati og felles velferd.
TISA er handelsavtalen om tjenester som EU, USA, Norge og 21 andre land har forhandlet om i to år. Norske medier skriver mye om TTIP-avtalen, fordi det er høylytte diskusjoner om den i EU. TISA-avtalen har derimot fått lite oppmerksomhet. Spesielt interesserte diskuterer avtalen i Norge. TISA har enda ikke blitt en rikssak. Men den burde bli det.
Britiske Global Justice Now er en av aktivistorganisasjonene som har sørget for at europeiske politikere blir presset til si at de vil avbryte TTIP-forhandlingene. Å vinne demokratikampen mot TTIP kan bli en pyrrhosseier, sier de. Pyrrhos’ greske soldater vant to slag mot romerne, men sendte så mange ut i slagene at de tapte krigen mot Romerriket andre steder. I fredelige hjørner av verden er TISA-avtalen, med finanslobbyen, oljelobbyen og velferdsprofitørene, vårt romerrike. En stor sivilisasjon, vil noen si. En udemokratisk gjeng vi må følge nøye med på, mener vi.
For det er en svært lite demokratisk sivilisasjon vi ser stige opp av TISA-avtalen. Sammen med sin norske søster Attac har Global Justice Now lansert en rapport med fem gode grunner til å stanse TISA-avtalen. Avtalen vil låse styringen av velferdsprofetørene innenfor helse, skole og omsorg på et globalt nivå. Man lager et regelverk skapt for konkurranseutsetting. Finanssektoren skal styre seg selv, som de gjorde før finanskrisen. Personopplysninger kan bli en salgsvare vi ikke kan styre. Regjeringer får ikke lov til positivt å særbehandle fornybar energi over olje, gass og kull.
Verst av alt: De rike landene lager et regelverk som utviklingsland har protestert mot før, og utestenger dem fra forhandlingene.
Tett på forhandlerne sitter selskaper vi har lært oss å være skeptiske til. Vi liker produktene, men har sett at forretningsmodellene ikke tjener samfunnet: De store bankene, internettindustrien, oljeselskapene, skatteparadis-selskapene i offentlig velferd. Resultatet av TISA-avtalen kan bli en ny finanskrise, dårligere omstilling og flere verktøy til velferdsprofitørene, samtidig som avtalen undergraver retten til universelle tjenester.
Til tross for alt dette er tjenesteavtalen TISA laget for ikke å virke frastøtende. Den skal være kjedelig, men den er alt annet enn kjedelig.
Se bare på hva Norge har fått til i forhandlingene, med eller uten hjelp fra Statoil.
"Norges forslag til TISA-avtalen slår fast at du ikke kan lage spesialregler som skiller mellom fossil og fornybar energi", Petter Titland.
Norge foreslår et krav om «energinøytralitet» i TISA-avtalen. Et kjedelig ord med alvorlige konsekvenser, som er paradegrenen til TISA-tilhengerne. Energinøytralitet betyr at reglene du lager i energifeltet skal være de samme uavhengig av energikilde eller teknologi. Norges forslag til TISA-avtalen slår fast at du ikke kan lage spesialregler som skiller mellom fossil og fornybar energi.
Dette er umulig å forstå hvis man tenker på global oppvarming, en svak Paris-avtale og en omstilling som går saktere enn økonomien og naturen kan bære. Men det er forståelig hvis man hører på dem som har utformet forslaget. På et møte med Handelskampanjen i 2013 sa Næringsdepartementet at de ønsket et slikt krav for at oljenæringen ikke skal bli en solnedgangsnæring.
Regjeringen har forsvart TISA-avtalen utelukkende fordi den skal fremme norske interesser. Men før vi gjør det vanskeligere å redde jordkloden burde vi har en bedre diskusjon om hva de norske interessene er for noe.
Statoil, Norsk Petroleumsforening og Stavanger kommune står bak energikonferansen Offshore Northern Seas (ONS) i Stavanger. Toppsjefer i oljeindustrien fikk seg vekker av skiferoljens utsendte, melder råvare-analysebyrået Platts fra sin ONS-blogg. Fra Texas fortalte man om 30 prosent økning i produksjon av skiferolje. I året. Her befinner over halvparten av USAs oljerigger seg. De som ikke har investert i skiferolje kan angre, var beskjeden fra Texas.
Den konvensjonelle delen av oljebransjen, eller «storolja» som de heter på bransjespråket, sliter med å finne liknende produksjonstall. Industrien sliter med å fylle hullet mellom økende etterspørsel og «naturlig nedgang», sa direktøren for Shell, Ben van Beurden. Van Beurden var bekymret for det internasjonale presset for fornybar energi, samt elbilers påvirkning på oljeetterspørsel.
Til tross for mer miljøvennlig teknologi, var det tydelige rapporter om økt etterspørsel for olje på konferansen. Investorer meldte at USA kan levere etterspørselen, i større grad enn det Nordsjøen klarer.
Nordsjøen skal slåss om oljeinvesteringer i konkurranse med både fornybar energi og skiferolje. «Store oljeselskap kommer til å streve med å finne sin rolle», lød analysen, og i mellomtida ser Statoil til Brasil og Midtøsten.
Her seiler TISA-avtalen inn i solnedgangen. Mens oljedebatten går demokratisk for seg i Norge, kjemper regjeringen for norske interesser i utlandet, på vegne av Statoil & Co. De vil bruke en handelsavtale til å stramme inn hvilken omstilling man kan tvinge gjennom med politikk, i frykt for at oljeindustrien blir utkonkurrert av fornybar energi. «Energinøytraliteten» Norge ønsker vil ikke bare ramme fornybar energi, det kan også effektivt hindre de styggeste formene for oljeutvinning, som skiferolje.
Det er mange gode grunner til at oljeindustrien er en solnedgangsindustri. Handelsavtaler burde hjelpe oss til å klare omstillingen, ikke å kjempe mot den.
Handelsavtalene er ment å høres kjedelige ut, men på grunn av demokratibevegelsen har TTIP-avtalen blitt en av de viktigste sakene på europeisk nivå. I kollapsen av TTIP prøver USA og EU å presse gjennom CETA-avtalen, som er «TTIP for Canada og EU». I Norge vil regjeringen bli ferdig med TISA-forhandlingene i vinter og snikinnføre den før valget.
Vi andre har en jobb å gjøre. Vi kan ta TISA-avtalen inn i viktige debatter om omstilling, miljø, velferd og økonomisk bærekraft. Når TISA-avtalen blir en protestsak for den globale demokratibevegelsen på samme måte som TTIP, klarer vi å stanse den også.
Nye forhandlinger starter om ei uke.