Saken sto på trykk i abc nyheter 21.01.2016
Norske myndigheters spillerom til å avgjøre spørsmål om privatisering og regulering av velferdstjenester, miljø og arbeidsvilkår, vil bli uforandret også dersom Norge blir med på en TISA-avtale.
Det garanterte utenriksminister Børge Brende (H) og Arbeiderpartiets Svein Roald Hansen (Ap) nærmest da Stortinget tirsdag diskuterte TISA (se faktaboks til høyre) i forbindelse med Stortingsmeldingen om globalisering og handel.
Men spesialrådgiver Helene Bank i alliansen For velferdsstaten advarer mot å ta uttalelsene som kom om den omstridte TISA-avtalen, for god fisk.
– Det er klart det blir en forandring, en forandring til det verre, med TISA. Selv i EØS kan vi rekommunalisere vann, barnehager og andre tjenester som er åpnet for private aktører, hvis vi vil det. Med TISA blir ikke det lenger mulig, hevder Bank.
TISA må ikke være et hinder
Utenriksministeren forsikret i debatten om at det ikke blir noen endring i norske myndigheters rett til å regulere velferdssektoren.
– Det er ikke aktuelt å fremforhandle en privatisering av offentlig velferd, eller å gi slipp på retten til å regulere denne sektoren, sa Brende i stortingsdebatten.
– Så har det vært bekymring rundt dette, fra ulike etater og fra ulike organisasjoner knyttet til om dette vil føre til en privatisering av norsk velferd, eller at vi ikke kan få mulighet til å regulere denne sektoren fremover. Det blir ingen endringer på disse områdene, la Brende til.
Arbeiderpartiets talsmann Svein Roald Hansen var ikke snauere:
–Avtalen må heller ikke være et hinder for gjeninnføring av offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert. Avtalen må med andre ord ikke gå lenger enn EØS-avtalen gjør på tjenesteområdet, sa Hansen i globaliseringsdebatten.
Ingen returrett med TISA
– Er det da noen grunn til bekymring, Helene Bank?
– Det er riktig at TISA ikke reiser direkte krav om privatisering, bekrefter hun.
– Men dersom en utenlandsk aktør først har kommet inn på markedet, blir det ikke lenger mulig å reversere privatiseringen dersom en framtidig regjering skulle ønske det, og selv om det er gjort unntak i forhandlingene, fortsetter Bank.
Et intrikat samrøre mellom EØS-avtalen vi allerede har med EU, og en eventuell TISA-avtale, vil ifølge henne sørge for det.
Forklaringen hennes bygger på det regjeringen selv skriver om TISA på side 112 i Stortingsmeldingen og globalisering og handel.
«Men, hvis et land ønsker å privatisere, og samtidig har åpnet en sektor for tjenesteleverandører fra utlandet, skal disse ikke bli gjenstand for dårligere vilkår enn nasjonale aktører.», skriver regjeringen.
Likestiller utenlandske selskaper med kommunene
– Private aktører har vi på nesten alle områder i dag. I TISA-avtalen får vi en klausul som tilsier at du ikke kan gå tilbake på vilkår utenlandske selskaper har fått i Norge. De skal altså få fortsette på det norske markedet og ikke behandles dårligere enn nasjonale aktører i Norge, innleder Bank, og tenker seg et tilfelle der Norge beslutter å avvikle privat aktivitet på en sektor og føre den tilbake til ren kommunal regi.
– Da beholder utenlandske selskaper sin rett til marked. Men også et hvilket som helst privat, norsk firma kan i all hast registrere seg i utlandet, for eksempel i City of London, og på grunn av TISA-avtalen få beholde sin virksomhet i Norge. En slik registrering går raskere enn å gjennomføre en lovendring, sier hun.
Deretter mener hun at ethvert utenlandsregistrert firma ifølge TISA-avtalen kan påberope seg likebehandling med nasjonale aktører. Men hva er da de nasjonale aktørene?
Jo, ved en rekommunalisering, at bare kommuner skal utføre tjenesten, kan det internasjonale selskapet dermed kreve samme vilkår som norske kommuner for å levere tjenester i Norge.
– I møte med Utenriksdepartementet har vi spurt hvordan kommunene defineres som nasjonal aktør. Hvis en kommune blir betraktet som en hvilken som helst nasjonal aktør, kan ikke en utenlandsk aktør bli kastet ut ved privatisering. Tvert imot har de krav på likebehandling med kommunene. Om kommuner som tjenesteleverandører har en spesiell status under TISA, har ikke Utenriksdepartementet svart oss på, forteller Helene Bank.
Les hemmelige TISA-forhandlingsdokumenter lekket av WikiLeaks
Skrevet av Thomas Vermes