Kronikken sto på trykk i Dagbladet 26. september 2016
Skrevet av Petter Slaatrem Titland
Vi har et forslag. La oss samle oljeindustrien, NHO, fagforeningene og partiene som ikke er i regjering. Oljeminister Tord Lien må også komme. Inviter med demokratiorganisasjonene som jobber med handelspolitikk. Start med to spørsmål. For det første, hva slags omstilling skal vi ha i Norge og globalt? For det andre, hvilke internasjonale avtaler skal vi lage for å klare omstillingen?
Å diskutere politisk handlingsrom med mennesker som har kunnskap om handelspolitikk er svært verdifullt. Attac og våre samarbeidspartnere kan dokumentere hvor våre bekymringer kommer fra. Det er ingenting som hindrer Tore Myre og NHO å faktisk svare på dem.
For å ha åpen og opplyst samtale trenger vi ikke bare saklige debattanter, vi trenger også gode politiske prosesser.
«Norge skal bruke TISA-avtalen til å hevde sin rett som verdens ledende oljenasjon i utlandet. Er ikke det verdt å diskutere»? Petter Slaatrem Titland
Dersom Norge og TISA-landene følger samme åpenhet som Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kan vi faktisk ha en debatt om det konkrete innholdet i en potensiell handelsavtale som TISA. NHO velger å styre oppmerksomheten vekk fra det kontroversielle norske forslaget i TISA-avtalen og til generelle betraktninger. At tjenester blir kjøpt og solgt på tvers av landegrenser er alle enige om. Slik er det i dag også. La oss heller diskutere det som betyr noe.
Når vi gjør dette, må vi også invitere uavhengige jurister som er gode på forvaltningsrett, nasjonal og internasjonal miljørett, selskapsrett, handelsrett, folkerett, menneskerettigheter og investeringsrett. De kan fortelle oss hva slags risiko som er knyttet til det verktøyet TISA-avtalen faktisk blir for oljeindustrien. Norge skal bruke TISA-avtalen til å hevde sin rett som verdens ledende oljenasjon i utlandet. Er ikke det verdt å diskutere?
Med TISA-avtalen vil man legge begrensinger på hvordan man regulerer hele produksjonskjeden. Bare Myres formulering om å benytte «egne folk som en del av en eksportpakke» er svært omstridt. Her hjemme kan det bety sosial dumping. I utlandet kan det bety at land ikke får bygget opp lokal kompetanse og teknologi, slik Norge gjorde før vi ble verdens ledende oljenasjon. Myre sier rett ut at han ikke vil beskytte lokalt ansatte. Keiseren er naken.
Dette er en av mange grunner til at «energi» ikke har vært en del av tidligere handelsavtaler, derfor stoppet utviklingslandene de rike landene i WTO.
TISA-avtalen har skapt et bekymret demokrati i Norge. Konsekvensutredning er første steg ut av blindgata regjeringen har ført denne debatten inn i.