Saken er skrevet av Helene Bank og publisert på nettsida til For Velferdsstaten 21.05.2015
Fagforbund ut med feller uttalelse
I april gikk åtte fagforbund ut med en felles uttalelse, Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk venstreparti (SV) fremmet et Stortings-forslag om innsyn og Arbeiderpartiets landsmøte vedtok klare krav til innholdet i en eventuell TISA-avtale. For velferdsstaten har tidligere skrevet om avtalen, blant annet Seks ting du bør vite om TISA/TTIP.
De åtte forbundene som har laget en felles uttalelse er Fagforbundet, FO, Norsk Sykepleierforbund, MFO, El&IT-forbundet, NTL, Postkom og Utdanningsforbundet. Gjennom uttalelsen har de lagt fram en kravliste til regjeringen og de folkevalgte, der det blant annet står:
«Målet [med TISA] synes å være liberalisering for å gi internasjonale selskaper enklere tilgang til tjenester i hele frihandelsområdet. De tjenestene som betyr mest for vanlige folk; de offentlige velferdstjenestene, står i stor fare for å bli åpnet enda mer for kommersielle storselskaper innen for eksempel sosialtjenester og infrastruktur som energi, vann og renovasjon. (...) Vi frykter, til tross for hva som er sagt i åpningstilbudet, at offentlige tjenester kan bli omfattet av avtalen, vi kjenner regjeringspartienes mål om privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene og frykter at TISA-forhandlingene kan legge disse åpne for utenlandske selskaper på en profittbasis.»
Fremmer Stortingsforslag om TISA
SP og SV sitt forslag i Stortinget uttrykker mye av den samme bekymringen. Deres forslag er at Stortinget og offentligheten må få se rammeverket for TISA-avtalen. De mener at regjeringens forsikringer ikke har rot i den virkeligheten og de klausulene som TISA-avtalen antas å inneholde. De to partiene begrunner forslaget med at: «Sjeldan har sivilsamfunn og styresmakter så diametralt ulik meining om kva som står på spel, både internasjonalt og i Noreg.»
De fire stortingsrepresentantene i Sp og SV ber om at «klausulane, og tilhøyrande informasjon om desse, må leggjast fram nøyaktig slik dei no står skrivne inn i rammeverket som no ligg til grunn for forhandlingane. Offentleggjeringa av rammeverket i TISA vil medverke til å opplyse den offentlege debatten og syte for at folkevalde, media og det norske folk kan bidra med relevante og naudsynte innspel til regjeringa i dette arbeidet. Dette vil sikre ein meir open demokratisk debatt om TISA-avtala sine positive og negative konsekvensar.»
AP ikke like kritisk
Arbeiderpartiets landsmøte vedtok politikk på TISA som baserer seg på en grunnleggende positiv holdning til TISA med utgangspunkt i norsk tjenesteeksport, såkalte offensive interesser. Men landsmøte vedtok også klare politiske krav til en eventuell TISA-avtale, nemlig at det er «en forutsetning at en TISA-avtale ikke svekker det politiske handlingsrommet knyttet til kontroll og styring med offentlige tjenester og velferdstilbud. Avtalen må ikke legge hindringer for å regulere forhold som forbrukerbeskyttelse, helse, sikkerhet, miljø og arbeidstakerrettigheter.
Arbeiderpartiet krever at markedene for sykehustjenester, offentlig utdanning og sosiale velferdstjenester ikke åpnes fra norsk side for utenlandske tilbydere under TISA.
Det er en forutsetning at TISA ikke pålegger privatisering, deregulering eller konkurranseutsetting av noen offentlig tjeneste på nasjonalt eller lokalt nivå. Dette gjelder også muligheten for – gjennom politiske vedtak – å gjeninnføre offentlig eierskap og styring i sektorer som tidligere har vært privatisert.»
Mens SP og SV krever kunnskap og innsyn i det rammeverket som skal binde framtidige Storting til masta, stoler AP fullt og helt på at den blåblå regjeringen kommer til å håndtere saken på beste måte. TISA er ikke noe å miste søvnen av, mener AP-politiker Marianne Aasen (Dagsavisen, 16.5.2015).
