10.11.14
I spontanspørretimen på Stortinget forrige onsdag stilte Liv Signe Navarsete (Sp) et av hovedspørsmålene; «er det uakseptabelt for regjeringen at selskaper kan saksøke stater og overprøve nasjonale lovverk på helse, miljø og arbeidsstandarder»?
Liv Signe Navarsete ga en skikkelig innledning til temaet og begynte med en introduksjon på TTIP. Med TTIP forhandler nå EU og USA om felles regler og standarder på nærmest alle vare – og tjenesteområder og for sterkere rettigheter for utenlandske investorer. Avtalen vil styrke utenlandske investorer på tvers av nasjonale styresmakter. Avtalen kan åpne opp for genmodifisert og hormonbehandla mat. Norge kan gjennom EØS regelverket overta mye av regelverket og dermed bli underlagt det EU og USA kommer frem til i TTIP avtalen. Vi har i dag tydelig regelverk på miljø,- helse- og arbeidstakerrettigheter. Investor- stat beskyttelsesmekanismen kan endre på dette.
Videre uttalte Liv Signe at Norge har tidligere blitt saksøkt av tobakkselskapet Phillip Morris men det førte ingensteds hen siden det ble behandlet i det nasjonale lovverket der nasjonale lover ble lagt til grunn. Nå blir Australia saksøkt av samme selskap og det er på vei til å overprøve nasjonalt lovverk gjennom en handelsavtale med Hong Kong. EU landene er splitta på spørsmålet om investor stat beskyttelsesmekanismen, noe som er fordelaktig og Norge burde prøve å påvirke utfallet i EU.
Spørsmål til Utenriksminister Børge Brende (H): «Er det uakseptabelt for regjeringen at selskaper kan saksøke stater og overprøve nasjonale lovverk på helse, miljø og arbeidsstandarder»? «Hvis det er uakseptabelt, hva gjør regjeringen for å påvirke et splittet EU»?
Børge Brende svarte ikke direkte på spørsmålene. Han valgte å sette det i et større perspektiv og snakket om hvorfor EU og USA inngår en slik avtale. For regjeringen er det en hovedprioritet å satse på WTO, men siden det er stillstand der, og Norge har store interessert i EU og USA sine markeder, må vi jobbe for å få de samme fordelene som EU får. Her påpeker Brende at han har hatt flere møter med Michael Froman som er USAs ledende person innenfor dette. Avtalen inneholder flere elementer, blant annet bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler, som er omstridt, og som Norge ikke har inngått på flere år.
Oppfølgingsspørsmål: TISA presser gjennom en privatisering som vil være vanskelig og nærmest umulig å reversere. Avtalen kan hindre nasjonale beslutningstakere og gjøre det vanskeligere å kontrollere finanssektoren (ved at den dereguleres). Kan regjeringen sikre at dette ikke skjer?
Brende velger igjen å svare i den store konteksten. Han legger vekt på at tjenestemarkedet er et enormt marked og Norge har mange offensive interesser: energisektoren og maritimt. Brende sier så smilende til Navarsete at vi følger bare opp det den forrige regjeringen førte på dette. Vi skal sikre norske bedrifters adgang til andre lands markeder. Brende tilbakeviser at TISA kan tvinge gjennom en privatisering som er irreversibel og sier det er opp til myndighetene å selv regulere.
Støtter regjeringen EU sitt krav om større åpenhet og hva gjør dere konkret?
Spørsmålet kom fra Marit Arnstad (Sp) og var retta mot Utenriksministeren. Hemmeligholdet gjør at nasjonalt parlament vet lite, folk flest vet lite, dette skaper et dårlig grunnlag for kvalifisert debatt.
Børge Brende støtter kravet og påpeker at regjeringens åpningstilbud inn i TISA forhandlingene ligger ute på nett. Stortinget vil også selvfølgelig bli konsultert før en eventuell endring i posisjonene.
Investor stat beskyttelsesmekanisme, hva tenker regjeringen?
Bård Vegar Solhjell (SV) stilte spørsmålet om regjeringen har noen synspunkter på investor stat beskyttelsesmekanismen (ISDS). Flere land stiller seg negative.
Næringsministeren Monica Mæland påpeker at Norge ikke har ISDS i våre frihandelsavtaler. Hun legger til at regjeringen er opptatt av å sikre ISDS for å sikre investorer fra illegitime reguleringer, men ikke imot myndighetenes reguleringer som sådan. Regjeringen vil ta opp dette i arbeidet med en nye modellen på bilaterale investeringsavtaler.
Se videopptak av spørretimen (31:00)