Den svenske ambassaden inviterte 16 desember 2014 til seminar om den transatlantiske handelsavtalen (TTIP) mellom EU og USA og konsekvenser for Sverige og Norge.
Vi fikk innledninger fra blant annet Sveriges utenriksdepartement, Arne Melchior i NUPI og Jan Farberg i Nærings og fiskeridepartementet. Eva Balder fra Sveriges Utenriksdepartement var svært positiv til TTIP. Hun la vekt på at markedet i dag er et moderne marked der det handles mye mer enn varer, det er tjenester og datahandel, komponenter som flyttes hit og dit, og vi trenger en handelsavtale som tar høyde for dette. Den største gevinsten er som sagt forventet å komme fra andre barrierer enn toll (regler og standarder).
Mye av kritikken mot TTIP ligger i nettopp det at hovedmålsettingen er å harmonisere regelverk og at vi dermed står i fare for å redusere miljø- og arbeidsstandarder. Til dette svarte Eva Balder at EU og USA har i hovedsak de samme standardene, det er bare det regulative systemet som er annerledes. Med det mener hun at standardene på et produkt er det samme, men prosessen for å komme dit er annerledes.
Fraværende landbruk
Landbruk og mat var ikke nevnt i det svenske Utenriksdepartementet eller analysen som fulgte fra det svenske kommerskollegium.
Norges Bondelag, ved Hildegunn Gjengedal, stilte spørsmål ved nettopp dette. Særlig en avtale mellom USA og EFTA kan få negative konsekvenser for Norsk landbruk. Er det gjort et regnestykke på det? Hva er omleggingskostnadene? Hva er kostnadene for arbeidsplasser? Har det blitt gjort studier på det i Sverige?
Så langt de svenske panelistene kjente til var det ikke gjort noen studier på konsekvenser for svenske arbeidsplasser i landbruket eller omleggingskostnader. Jan Farberg i Fiskeri- og næringsdepartementet sendte spørsmålet videre til regjeringen.
«Race to the bottom»?
Vil harmoniseringen av regelverk føre til et «race to the bottom»? Eva Walder i Svensk UD mener ikke det. Hun mener både EU og USA er sterke parter som ikke aksepterer nedskjæring av sosiale-, arbeids- og miljøstandarder. Hun legger til at to standarder skaper problemer for handelen og øker prisen for konsumenten. «Å ha samme standarder på samme side av Atlanteren er bare sunn fornuft».
Det svenske kommerskollegium presenterte noen områder som er med i forhandlingene; Motorforum, IT-produkter, kjemiske produkter, medisiner, og legemiddelteknikk. Medisiner ble unødvendig testa to ganger på samme måten i EU og USA og kommer til å tjene på harmonisering. Krasj sikkerhet i bil er også er slikt eksempel. I følge det svenske kommerskollegium er det bare kjemiske produkter som er såpass ulikt at EU og USA mest sannsynlig ikke blir enige. Dette beste som kunne komme ut av det var felles merking.
Det som her heller ikke ble nevnt er de sensitive temaene i forhandlingene; veksthormoner og genmodifiserte organismer. Dette er ikke nye problemstillinger mellom EU og USA, men har tidligere ført til konflikter i WTO over EU sitt forbud mot en type veksthormoner i kjøttproduksjon som ikke er tillatt i EU og gjør import fra USA umulig. I spørsmålet til GMO er det også store forskjeller mellom EU og USA. USA har utbredt dyrking av GMO og ingen merking av GMO-varer. I EU er politikken mye mer restriktiv - der bare 0,1% av jordene blir dyrka med GMO (hovedsakelig i Spania) og merking av GMO-produkter er pålagt.
Konsekvenser for Norge
Jan Farberg fra Nærings og fiskeridepartementet satt opp to positive og to negative konsekvenser for Norge hvis vi kan koble oss opp på TTIP. Bra - Økonomisk vekst og kjøpekraft i EU er bra for Norge, og vi vil få enklere markedsadgang til USA. Dårlig - EU får bedre vilkår enn Norge, og fiskeeksporten vil svekkes både til USA og EU. Konkurranseevnen til norsk sjømat vil bli betydelig svekket siden Norge ikke har tollfrihet for fiskeeksport til verken EU eller USA.
Andre konsekvenser Farberg pekte på var norsk tollvern, landbruksproduksjon og matstandarder. EU har tilbudt nulltoll på 97% av tollinjene og gradvis nedtrapping på de resterende 3%. Inngår vi en avtale som kobler oss på TTIP kan det norske tollvernet stå uttrykt.
Handelskampanjen deltok på seminaret og stilte spørsmål om hvordan denne avtalen kommer til å påvirke utviklingsland og forhandlingsarenaen WTO. Er det redelig å forhandle om fremtidige globale standarder utenfor utviklingsland sin rekkevidde?
Paneldeltakere:
Eva Walder, utenriksråd for handelsspørsmål, Utenriksdepartementet
Henrik Isakson, kommerskollegium
Jan Farberg, Nærings- og fiskeridepartementet
Arne Melchior, seniorforsker ved NUPI
Torkel Thorsen, NHO
Robert Hansen, LO Norge, internasjonale avdeling