Doha forhandlingene (The Doha Development Agenda, DDA), lansert i 2001, var ment å rette opp historiske ubalanser og asymmetrier i det globale handelssystemet og var utformet slik at fattige land kunne integreres inn i systemet.
I løpet av de siste ukene har industriland fra Nord-Amerika og Europa kommet med forslag om å endre WTOs forhandlingsrammeverk fra et multilateralt format, der alle medlemmene har noe å si i forhandlingene, til et plurilateralt, som vil begrense deltakelsen til utvalgte land.
Industrialiserte land insisterer nå på å forhandle nye kontroversielle spørsmål som konkurransepolitikk, investeringer, klimaendringer og energisikkerhet, ofte omtalt som det 21. århundrets problemer, uten å avslutte gamle saker som tollfri og kvotefri markedsadgang. Disse nye spørsmålene er en del av Singapore-temaene som flertallet av WTOs medlemsland har avvist ved tidligere ministermøter (fra Cancún via Doha til Hong Kong).
Australia er blant de landene som foreslår nye temaer til forhandlingene, som blant annet går på konkurransepolitikk, investeringer, klimaendringer og energisikkerhet. Den australske handelsministeren Craig Emerson kaller forslagene ”en ny vei til global handelsliberalisering" som han presenterer før neste måneds G20-møtet i Cannes, Frankrike. G20 er en gruppe av verdens mektigste land. Han mener det er mulig å hente utvalgte temaer fra Doha-runden der det er mulig, men at de på grunn av mangel på framgang må begynne å snakke om de nye temaene.
Med henvisning til nye temaene, oppfordrer Emerson sine kollegaer i andre land til "å vurdere forhandlinger utover det eksisterende Doha-mandatet, og å finne alternative forhandlingsmåter der problemene har blitt mest vanskelige, særlig når det gjelder markedsadgang". Med dette foreslår han bilaterale og plurilaterale forhandlinger isteden for multilaterale forhandlinger.
Martin Khor, lederen av den Genève-baserte South Centre, som representerer interessene til den fattige land uttrykker bekymring for de nye tilnærmingene. "WTO er en multilateral organisasjon, og det bør ikke innebære plurilaterale avtaler, da dette skader den multilaterale og inkluderende dimensjonen ved organisasjonen," sier han. ”Under påskudd om å frembringe nye problemstillinger og muligheten til selektivt å velge ut saker av interesse for dem fra Doha-runden, ønsker de industrialiserte landene å si farvel til DDA en gang for alle".
Flere utviklingsland reagerer på forslagene om nye temaer: ”I stedet for å behandle temaer som tollfri og kvotefri markedsadgang, fjerning av eksportsubsidier på landbruksvarer, bomull og andre produkter slik at de fattigste landene kan nyte fordelene av global handel, insisterer noen land nå på helt nye problemstillinger" sier ambassadør Faizel Ismail, sørafrikanske handelsutsending til WTO. En representant fra Muaritania i Vest-Afrika kommenterer forslagene ved å stille spørsmål om "Hva er poenget med å gå i gang med de nye temaene uten først å avslutte forhandlingene om de gamle problemstillingene som er relevante for de fattigste landene i Afrika og andre steder?"
Ifølge en av Indias handelssekretærer Rahul Khullar, har industriland som Canada, Japan, USA og
EU luftet et konkret forslag om å "fryse tariffer", som i realiteten forplikter land til ikke å heve importavgifter over sitt nåværende anvendte nivå. Dette vil ha alvorlige konsekvenser for offentlig
politikk når det gjelder nasjonal matsikkerhet. "Det utviklede nasjoner nå prøver å gjøre er å omgå Doha-dagsordenen og kreve tollreduksjon fra utviklingsland uten å tilby noe i bytte. Dette er ganske enkelt uakseptabelt” sier Khullar.
Selv om afrikanske og andre land motsetter seg den nye tilnærmingen, har mange industrialiserte land solid støttet anmodningen om nye forhandlinger. Canadas handelsminister Ed Fast uttaler at de vil forsøke å redde forhandlingene i WTO: ”Vi utvikler en rekke forslag som blir presentert i desember når vi møtes i Genève og jeg vet at en rekke av våre øvrige handelspartnere gjør det samme.
