Kronikken sto på trykk i Klassekampen 6.12.14
Diskusjonen mellom Åshild Olaussen og undertegnede om risikoen ved Tjeneasteavtaleforhandlingene (Tisa) synliggjør på alle måter problemet med hemmelighold og manglende konsekvensutredninger av viktige element i nye avtaler som regjeringen setter i gang med. Jeg tror vi er enige i at avtalestrukturen kan utgjøre en risiko for framtidige og kanskje dagens offentlige tjenester, og anledning til å velge ny politisk retning og prioritering i framtiden. Derfor bør vi vel heller sammen utfordre regjeringen og våre folkevalgte i Stortinget til å avklare hva Norge ikke skal være med på.
Jeg har jobbet med utvikling av handels- og investeringsavtaler i en årrekke. Det viktigste jeg gjør når nye avtaler settes i gang, er å se på hva som er forskjellig fra de forrige. Det er er tre nye prinsipp i Tisa, som utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet – også når detgjelder mulighet til å utvikle og utforme offentlige tjenester. Kan vi sammen utfordre de folkevalgte i Stortinget til å si at disse tre klausulene har regjeringen ikke mandat til å forhandle om?
1. Skralle-klausulen. Den er helt ny, og den kan komme til å hindre at for eksempel et blåblått privatskolefrislipp kan omgjøres i etterkant, hvis det er internasjonale eiere inne i privatskolene. Det vil være nok at vi har nasjonale lover som avregulerer. Dette kan komme til å gjelde selv om regjeringen har unntatt grunnskoler fra liberalisering. Den rødgrønne regjeringen kunne omgjøre Clemets privatskolelov fordi dette frislippet ikke var «notifisert» i Verdens handelsorganisasjon. Med den nye klausulen vil avregulering i land være nok til at senere flertall i Stortinget ikke kan snu.
2. Det som ikke er unntatt er avregulert. Såkalt negativ listing er også en nyskapning innen tjenesteliberalisering. Regjeringen har lagt tilbud om avregulering ut på hjemmesida. Det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er unntakene. For alt som ikke er unntatt er tilbudt internasjonal konkurranse og investorer. Hvordan kan vi vite at regjeringen har tenkt på alt? Er ikke slike unntak en sak som bør være offentlig? Og til og med da, kan vi tenke på alt? Jeg kan tenke meg at både Unios forbund og flere LO-forbund kunne ha noe å bidra med, når det gjelder unntak innen både utdanning, helse, kollektivtransport, klimatiltak med mer.
3. Paraplyklausulen, som betyr at investor-stat-tvister fra andre avtaler kan brukes inn mot Tisa. Ifølge rapporten om konsekvenser at EU-USA-avtalen (TTIP) som regjeringen har lagt ut, virker det som om at både Tisa og TTIP antakelig har en slik klausul. Hvis en ny regjering i et land som er bundet til en avtale med investor-stat-tvist, vil regulere helse eller utdanningsområdet på en måte som reduserer en utenlandsk investors anledning til profitt, vil da kunne kreve erstatning for en slik regulering. For å unngå slikt, må kanskje det stå spesifikt i slike avtaler at det ikke er anledning til slikt. Stortinget kan begrense forhandlingsmandatet på dette området.
Jeg takker Olaussen for kommentarene til nå. Nå synes jeg det er på tide å tvinge regjering og Storting til å svare for seg.
helene.bank@velferdstaten.no
