16.6.2021
Frihandelsavtalen mellom Storbritannia og EFTA-avtalepartene Norge, Island og Liechtenstein ble gitt til Stortinget 4. juni[1], med en frist til 17. juni å behandle det 1626 sider lange saksframlegget. Det er ikke holdbart å gi slike korte frister for behandling. Det gjør det umulig for folkevalgte og sivilsamfunn å analysere tilstrekkelig hva de nye bestemmelsene betyr for politisk handlingsrom til å drive næringspolitikk, offentlige tjenester og miljøforvaltning.
Det mest kontroversielle som er lagt inn i avtalen er bestemmelsene om frys og skralle, negativ listing, og forbud mot ytelseskrav. Dette er nye bestemmelser for en norsk handelsavtale. Det understreker behovet for grundig, demokratisk evaluering av avtalen. I tillegg er de økte kvotene gitt til Storbritannia på svin, kylling, egg og frukt og grønt problematiske for nasjonal matproduksjon.
Frys og skralle:
Frysklausulen betyr at dagens liberaliseringsnivå på tjenester og investeringer låses i handelsavtalen og at for eksempel rekommunalisering ikke kan finne sted. Skralleklausulen betyr at fremtidig regulering bare kan gå i mer liberaliserende retning. Som regjeringen selv skriver: «fremtidig liberalisering fanges inn i avtalen (såkalt skralle)». Med skralleklausulen blir det ingen vei tilbake. Dette vil frata framtidige regjeringer muligheten til å reversere dagens ultraliberalistiske politikk.
Dette er nye bestemmelser som ikke har vært en del av norske handelsavtaler før. Til og med hvis vi sammenligner med EØS-avtalen, som er Norges mest omfattende handelsavtale, så har vi der ikke bestemmelser som skralle. I EØS vil dagens nivå fryses, men fremtidige reguleringer og tiltak som en regjering gjør vil ikke låses inn av avtalen. Det gjør skrallen.
Det er nok flere elementer med denne avtalen som flere partier kan være skeptiske til, men dessverre er det slik at prosessen i Stortinget er enten ja eller nei til avtalen. Det betyr at det i dag skal mye til for å stoppe en frihandelsavtale.
Her skulle Stortinget debattert innholdet i en avtale før forhandlingene startet og krevd en redegjørelse for regjeringens posisjoner og forhandlingsmandat underveis. Slik kan vi plukke opp bestemmelser som frys og skralle tidligere.
Vi krever at regjeringen fjerner frys og skralle-bestemmelsene fra avtalen og ikke inkluderer dette i fremtidige avtaler
Negativ listing:
Et annet kontroversielt element er at regjeringen har valgt å bruke negative lister i stedet for positive lister. Negative lister betyr at en unntar de sektorene som står i reservasjonslista fra de liberaliseringene som nevnes på den sektoren. En annen måte å gjøre det på – slik de gjør det i WTO – er å bruke positive lister: alt som settes på bindingslista vil omfattes av liberaliseringen. Det at regjeringen har valgt en negativ listing fører til en større usikkerhet om hva som er omfatta av avtalen siden det krever å finne alle de tjenestene som ikke er lista opp.
Vi krever at norske handelsavtaler bruker positive lister, ikke negative.
Nye tjenester:
Negativ listing innebærer også at framtidige tjenester og leveringsmåter som ennå ikke er oppfunnet automatisk vil bli bundet til avtalebestemmelsene. Regjeringen har valgt å ikke unnta ‘nye tjenester’ reservasjonslista, slik som Island, Liechtenstein og Storbritannia har gjort. Internett, digitalisering og kunstig intelligens har gitt opphav til nye teknologier og tjenester som var utenkelige for bare noen få år siden. Det er umulig å forutsi hvordan tjenester som ikke engang eksisterer nå vil komme til å påvirke samfunnet, demokratiet og naturen i framtida, og hvordan vi bør regulere dem for å beskytte allmenne interesser. Fullt politisk handlingsrom til å velge hvordan vi vil regulere og organisere nye tjenester i framtiden er derfor helt nødvendig.
Vi krever at regjeringen unntar ‘nye tjenester’ fra handelsavtaler
Næringsutvikling og ytelseskrav:
Regjeringen har valgt å legge inn forbud mot å sette såkalte ytelseskrav (artikkel 3.10) på investeringer fra utenlandske investorer.
Dette er så langt vi er klar over, første gang slike forbud inkluderes i norske handels- og investeringsavtaler. Regjeringen har også omfattet nasjonal behandling under investeringer til å gjelde pre-etablering som også gjør det umulig å velge investeringer en ønsker eller sette krav til investeringene (ytelseskrav).
Ytelseskrav brukes over hele verden for å få opp arbeidsplasser og etablere klynger av industri og næring rundt investeringen. Norge har brukt ytelseskrav i utviklingen av olje- og energisektoren ved å samarbeid med nasjonale selskap og overføring av teknologi og kunnskap. Det har vært grunnleggende for utviklingen av norsk kompetanse og teknologi som ikke var fullstendig på plass da olja ble funnet.
Canada bruker som kjent ytelseskrav på oljesektoren der de krever en viss andel brukt i forskning og utvikling, USA krever kjøp av nasjonale produkter og tjenester innen solcelleproduksjon, som også India gjør.
Det er fordi de positive effektene av en utenlandsk investering ikke skjer av seg selv. Det krever politiske tiltak for å skape et miljø som fører til positive effekter.
Typiske ytelseskrav er krav om en viss prosent eller andel som skal oppnås, eller kreve prioritering for å bruke lokale varer og tjenester, oppnå et spesifikt nivå av lokale jobber, iverksette opplæringsprogrammer for arbeidsstyrken eller bygge kapasiteten til leverandører av varer og tjenester, gjennomføre et gitt nivå av forskning og utvikling (FoU) i landet, overføre teknologi til landet, utføre miljømessige- og sosiale tiltak, og danne et ‘joint venture’ med nasjonale partner.
I utvikling av havvind satsingen til regjeringen er det uklart om det er mulig å sette konsesjonsbetingelser om en viss andel av prosjektene skal produseres i Norge, eller krav om en viss investering i forskning og utvikling. Eller for datasentre, vil det være mulig å sette krav om en viss andel arbeidsplasser for en slik investering?
Vi krever at regjeringen fjerner forbud mot ytelseskrav fra norske handelsavtaler
Fisk:
I løpet av forhandlingene har det vært kjent at regjeringen har vist vilje til å strekke seg langt på bekostning av landbruket for å oppnå en svært usikker gevinst på fiskerisiden. Storbritannia har selv sterke interesser for egen fiskerisektor og fiskeindustri. Det er gitt tollfrihet på fersk og fryst fisk[2]
Landbruk:
I den endelige avtalen er storfe, sau, lam og ost skjermet. Dette er bra. Men det er forhandlet bort importvern i form av mer import på svin, kylling egg og frukt og grønt. Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen i Norge.
Det er et paradoks at samtidig med at vi skal satse på grønt, og at manglende arbeidskraft gir reduserte avlinger, gir regjeringen bort produkter som jordbær og salat over forhandlingsbordet.Innrømmelsene er også gitt på et svært bredt område, inkludert eksempelvis bearbeidet varer og potteplanter. Storbritannia har fått de samme betingelsene som EU på 2/3 av EUs kvoter. De nye kvotene til Storbritannia utgjør 15 – 20 prosent av totalvolumet for EU-kvotene og kommer i tillegg til disse
Den økte importen presser i realiteten ut norsk produksjon og gir en redusert verdiskapning i landbruket, noe vi ikke ønsker. Det gir redusert selvforsyning inn i en fremtid der dette kommer til å bety stadig mer. Det bidrar videre til at norsk jordbruk sakte med sikkert må tilpasse seg produksjonsmåter i andre land, når formålet med importvernet nettopp er å sikre at vi selv får bestemme hvordan vi ønsker å produsere maten vår gjennom produksjonsmåter som er tilpasset til det landet vi bor i.
Konsekvensutredning av avtalen:
Vi krever en konsekvensutredning av avtalen, med et fokus på frys og skralle på investeringer og tjenester og mulighetene for politisk handlingsrom innen viktige næringsinteresser for Norge.
Regjeringen burde også gjennomføre en samlet konsekvensutredning for norsk landbruk ved økende innrømmelser på markedsadgang i ulike avtaler som samlet sett kan gi et svekket landbruk.
Ny prosess for inngåelse av handelsavtaler:
Prosessen med inngåelsen av denne avtalen har vist at det er behov for en ny prosess for å inngå frihandelsavtaler der Stortinget er involvert og regjeringen har presentert sine posisjoner og åpner for innspill og debatt med sivilsamfunn og andre aktører før avtalen er ferdig.
En ideell prosess er følgende:
- Posisjoner fra regjeringen før forhandlingene starter. Dette inkluderer diskusjon på Stortinget om hvilken retning vi ønsker å gå med en handelsavtale (eksportinteresser og innenlandsinteresser som arbeid, velferd,fordeling, demokrati og ressursforvaltning). Det er en naturlig debatt å ta i Stortinget i forbindelse med en handelspolitisk redegjørelse som vi har bedt om fra regjering til Storting, men som ikke er realisert enda.
- Konsekvensutredning av de posisjoner (prinsipper)
- Høring av konsekvensutredning og posisjoner (prinsipper og retning)
- Forhandlinger
- Ny høring av forhandlingsresultatet
- Stortingsmelding og stortingsbehandling.
I denne prosessen kan Stortinget kreve innsyn underveis i forhandlingsdokumenter som det kan gis tilgang til i evt lukkede rom. Men det er viktig at det er en skikkelig redegjørelse fra regjeringen rundt posisjoner, ellers vil det være vanskelig for Stortinget å bli engasjert i forhandlingsteksten.
[1] Samtykke til inngåelse av frihandelsavtale mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia. Foreløpig utgave: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-210-s-20202021/id2857164/
[2] tollfrihet for fersk og fryst hel hvitfisk. I tillegg til nulltoll på 43 tollinjer, herunder fryst makrell, hyse, sei og andre hvitfiskarter. Fryst filet av torsk kan eksporteres tollfritt innen en kvote, og vil få en toll på 0,9% over denne kvoten.
