Artikkelen ble publisert på For Velferdssidens nettsider 1. februar
På ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i desember 2011 sluttet utenriksminister Støre seg til en sterkt utvidet versjon av den flernasjonale avtalen om offentlige anskaffelser (GPA). Den nye avtalen forplikter Norge til å la private selskaper fra de foreløpig 41 landene som er tilsluttet, konkurrere om de ca. 350 milliarder kr som norske kommuner, fylker og statlige virksomheter handler for, på samme vilkår som selskaper fra EU. Norske kommuner vil dermed måtte inkludere en rekke nye land i de omfattende konkurranserutiner som de allerede møter gjennom EØS-avtalen og lov om offentlige anskaffelser. Forhandlingene har foregått stort sett utenfor offentlighetens søkelys i forkant av ministermøtet i WTO. Den tidligere GPA-avtalen var betydelig mindre omfattende.
Norge har altså tilbudt seg å åpne for nye varer og tjenester, men hvilke områder som tilbys åpnet, er ikke offentlig. Norge innfrir dermed krav fra næringslivsorganisasjoner både i Norge og EU –deriblant NHO, deres søsterorganisasjon i Tyskland og Businesseurope, som i september 2010 gikk ut og krevde denne utvidelsen av WTOs avtale om offentlige innkjøp. WTO mener at om lag 10-15 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) er offentlige anskaffelser. I OECD-landene utgjør de ca. 16 prosent av BNP. Støre kaller den nye avtalen ”brukervennlig og fleksibel” for både leverandører og oppdragsgivere. Han har derimot ikke sagt noe om hvordan den nye avtalen påvirker arbeidstakere og kommuner. Åpne markeder mot offentlige budsjetter ses tydeligvis på som et uforbeholdent gode.
Sommeren 2011 gjennomførte EU-kommisjonen en høring om den nye avtalen. EU ønsker et regelverk som gir dets selskaper markedsadgang i tredjeland, mot at de selv åpner sitt marked på 14 000 milliarder kr for selskaper utenom EU/EØS-området. Når Norge forplikter seg til økt konkurranse innen offentlige anskaffelser, er dette også et svar på de norske selskapenes krav om markedsadgang i andre land.
I Norge har det ikke vært noen høring om avtalen. Kjennskap til de norske tilbudene vil vi først få når Norge formelt tilslutter seg i mars 2012. Det er ennå ikke klart om regjeringen vil legge den nye avtalen fram for godkjenning (ratifisering) i Stortinget. Siden departementene har hatt tett kontakt med NHO og norske leverandører, kan det virke som om de ikke ser noe behov for offentlig høring. Stortinget er, etter det For velferdsstaten erfarer, kun orientert gjennom noen setninger i statsbudsjettet (St.prop.1 S (2011-2012). I ”Kontaktutvalget for offentlige anskaffelser”, der også KS og arbeidstakerorganisasjonene er representert, har det ikke vært noe møte siden mars 2011. Orienteringen ble gitt i etterkant. Med denne avtalen binder nå regjeringen regelverket fra EØS-avtalen til WTO og de av WTOs medlemsland som har tilsluttet eller som tilslutter seg avtalen. I en tid da stadig flere kommuner og fagorganisasjoner ber om mer handlingsrom innen offentlige anskaffelser, binder regjeringen altså Norge til masta.