På møte 19.9.2011 erklærte Generaldirektøren i Verdens handelsorganisasjon, den ambisiøse tidligere sjefsforhandler for EU, Pascal Lamy, at det var full stans i Doha-forhandlingsrunden (ABC-nyheter). I motsetning til hva den hjemlige debatten fokuserer på, er det ikke landbruksvarer som stopper prosessen, men toll på industrivarer. I dag ser det ut som om det er USA og Kina som ikke kan bli enige. Men allerede da forhandlingene stanset opp høsten 2008, uttalte Indias daværende handelsminister, Kamal Nath, at avgjørende for bruddet da var at når industrilandene ville kunne beskytte sitt landbruk, var det naturlig at utviklingslandene skulle få beskytte sin industriproduksjon.
Den internasjonale Faglige Samorganisasjonen (IFS) har beregnet konsekvenser av forslagene som ligger på bordet i WTO for dagens sysselsetting i en serie utviklingsland (les mer om konsekvensene for arbeidsplasser på velferdsstaten.no). Beregningene viser tap av 1.2 mill arbeidsplasser i Brasil, mer enn 150 000 i Argentina, omtrent 500 000 i India og Indonesia og 400 000 i Filippinene, 150 000 i Tunisia, 135 000 i Colombia, mer enn 100 000 i Peru og 1.5 mill i Mexico.
Generaldirektør Juan Somavia i FNs arbeidslivsorganisasjon ILO lanserte samtidig en bok i samarbeid med WTO, om hvordan globalisering kan skje på en sosialt bærekraftig måte (Making Globalization Socially Sustainable). Les mer om boka her.
Meningsmålinger som boka gjengir, viser at folk verden over regner med at globalisering og den åpningen av markeder som WTO jobber for, tar fra dem arbeidsplassene. Konklusjonene i boka er, tross alle fakta, at utflagging vil skape flere arbeidsplasser på lang sikt. Konkrete funn er imidlertid at arbeidernes andel av inntektene faller og de rikeste får mer og mer av verdiskapingen. Stadig flere finner det vanskelig å leve av lønna, samtidig som skattelettelser kommer de 1 eller 10 prosent rikeste til gode. I utviklingsland fører globaliseringen til det motsatte av konklusjonen til ILO; arbeidskraft flyttes fra produktive til mindre produktive sektorer i økonomien. Eneste unntak fra det er Asia.
