Brasilianeren Roberto Azevêdo tiltrer som ny generaldirektør i Verdens handelsorganisasjon, WTO, den 1, september. Han etterfølger den høyt profilerte – og kontroversielle, Pascal Lamy. Azevêdo la an en ganske annen tone enn vi er vant til fra Lamy, og mange sperret øynene opp da han i møte med representanter for norsk næringsliv, departementer og organisasjoner sa at WTO ikke hadde levert et eneste resultat siden organisasjonen ble dannet i 1996. Hans ord tas antagelig mer alvorlig enn når noen av oss aktivister har sagt liknende ting.
Azevêdo er ingen nykommer når det gjelder handelspolitikk. Han har i mange år vært Brasils sjefsforhandler i WTO i Genève. Norge var det første landet utenfor Sveits som han besøkte etter at han for kort tid siden ble valgt som ny generaldirektør. Den 19. august deltok han på møte i det såkalte «WTO-utvalget» - et uformelt organ for representanter for norsk næringsliv, departementer og organisasjoner som regjeringen inviterer til møte i et par ganger i året. Azevêdo understreket at han mente det var viktig å være realistisk og ikke ha for høye ambisjoner om hva det er mulig å komme til enighet om i WTO, at handelssystemet må være mer fleksibelt og tilpasses ulike forhold. Han sa at tida for å gå inn for total frihandel eller på den andre siden et totalt gjennomregulert statlig styrt handelssystem, er over. Verden er annerledes enn da WTO ble dannet, sa Azevêdo. «Også Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og G-20 har endret seg. Det blir en smertefull prosess for WTO å tilpasse seg, men det er nødvendig», sa den nye generaldirektøren. Han sa han vil lytte mer enn han snakker, gå inn for åpne diskusjoner, et fleksibelthandelssystem og ta hensyn til at det er store forskjeller mellom hva som er riktig for forskjellig typer land.
Ingen begravelse i Bali
Azevêdo advarte mot store forventninger for hva som kan komme ut av WTOs ministermøte på Bali i desember. Det viktigste vil i følge han bli å vedta et veikart for hvordan WTO skal gå videre. I tillegg håpet han på en «trade off» mellom forslaget som ligger på bordet om å gi utviklingsland rom til å ta tiltak som økte tollsatser på import av mat av hensyn til matsikkerhet, og forslaget om tiltak for bedre tilrettelegging for økt handel (trade facilitation) som er drevet fram av rike land. På direkte spørsmål om den såkalte «Doha-runden» som ble vedtatt i 2001 og som har kollapset gang på gang, ville bli begravet i Bali, svarte Azevêdo at han var sikker på at det ikke ville skje. Men han gav heller ingen signaler om at han trodde forhandlingene ville bli revitalisert og drevet framover.
Oppsiktsvekkende om plurilaterale forhandlinger
Etter initiativ fra USA og EU er det nå startet opp såkalte plurilaterale forhandlinger om en frihandelsavtale om tjenester. Det er forhandlinger mellom en rekke land utenfor WTO-systemet. Også Norge er med på disse forhandlingene. Målet er total frihandel for alle typer tjenester. Disse forhandlingene er meget kontroversielle. Total frihandel med tjenester vil ramme en rekke næringer og være en stor trussel mot offentlige tjenester bl.a. innen helse og undervisning.
Azevêdo kom med et ganske oppsiktsvekkende svar da han ble spurt om hva han syntes om de plurilaterale forhandlingene om frihandel med tjenester. Han sa at selv om de som nå forhandler om en slik avtale skulle bli enige, er det langt i fra sikkert at andre land vil godta at en slik avtale etableres. Det er ikke en frihandelsavtale av den typen som godkjennes innenfor WTO, som f.eks. EU.
I 1997 ble det drevet liknende plurilaterale forhandlinger, da om bilaterale investeringsavtaler, den såkalte MAI-avtalen. Tanken da som nå, var at etter at landene som forhandlet hadde etablert en avtale, skulle den utvides (presses på) til å gjelde andre. MAI-avtalen kollapset da det offentlige presset mot den ble for sterkt. Historien kan gjenta seg når det gjelder forhandlingene om en frihandelsavtale for tjenester.